Den 8. november2012 ble jeg pappa til verdens flotteste lille jente, Maria. Hun hadde en 51 cm lang kropp som veide 3350 gram ved fødselen. Dagene før vi dro på sykehuset, hadde vi gjort i stand barnerommet, vi hadde handlet klær, seng, stellebord, bleier, kremer og salver, leste mamma- og pappabøker, vasket huset, bakt brød og helt sikkert en hel masse mer eller mindre nødvendige ting som måtte gjøres til babyen skulle komme hjem.

Vi var fem dager på barselavdelinga. Når turen kom for å reise hjem slo det meg at vesle Maria hadde levd hele sitt korte liv på sykehuset. Var sykehuset blitt hjemmet til Maria? Nei, heldigvis ikke. Uansett hvor lenge vi hadde blitt på sykehuset, så hadde det aldri blitt hjemmet hennes, hvis mindre vi flyttet dit selvfølgelig.

Jesus har sagt at han skal gjøre i stand et rom for oss.  

”I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.”

Johannes 14; 2-3

Tenk, Jesus har gjort i stand et rom for oss, og en dag kommer han og henter oss, for da skal vi hjem!

Apostelkallet

Mark 3,14:

Han pekte ut tolv, som han også kalte apostler, for at de skulle være sammen med ham, og for at han kunne sende dem ut for å forkynne.

Det er 2 grunner til at Jesus kalte disipler: For at de skulle være sammen med ham, og for å kunne sende dem som forkynnere.

Ifølge misjonsbefalingen (Matt 28.19ff) er vi alle kalt. Først og fremst er vi kalt til å tilbringe tid med Jesus. Det er hva han ønsker for oss. Gud ønsker å vise oss alt det han har gjort for oss, og hva vi kan få oppleve og gjøre sammen. Han ønsker å minne deg på hva han har gjort for deg på korset da han utslettet alle dine synder, gjorde djevelen til skamme, og tok all ondskap på seg.

Så ønsker han at du lik Maria (Luk 10.39) kan sette deg ved hans føtter og lytte. Få se og høre mer av Jesus slik de første disiplene gjorde. Slik Peter og Johannes gjorde, de fikk se og høre, og etterpå kunne de ikke la være å tale om det (apg 4.20). De hadde fått se mer av hva Gud hadde gjort for dem gjennom Jesus, og de var ikke vonde å be når de ble sendt for å forkynne. De kunne faktisk ikke holdes tilbake. Det er sånt som kan skje når du tilbringer mye tid med Jesus...

Sannheten som belte om livet

I kollektive der jeg bor er vi 4 gutter som bor sammen, og "knuffenivået" blir deretter. En av favorittene er å trekke ned buksa på en av de andre gutta mens de står og aner ingen ting. Resultatet er jo selvfølgelig at vedkommende offer blir stående med buksa nedpå knærne. Jeg har lært meg et aldri så lite triks for å unngå en sånn flau situasjon, jeg tar på meg et belte. Med belte rundt livet, så holdes buksa på lass, det blir lettere å gå også når buksa ikke henger nedpå knea. En annen fordel er at det går an å henge min kjære leatherman i beltet.

I Efeserne 6.14 skriver Paulus:

"Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet..."

Det er ikke uten grunn at Paulus sammenligner sannheten med et belte. For jeg tenker at de to har mye felles. Først så tenker jeg at hvis en ikke snakker sant, eller lever i sannhet, så kan det fort skje at noen tar en med buksa nede. Det er ikke så veldig lett å leve med hele tiden å måtte passe på at en følger opp alle løgnhistoriene sine.

En annen ting som et belte og sannheten har felles, er at en kan henge ting i det. For i sannhetens belt så skal åndens sverd henge. I belte mitt henger den tidligere nevnte leathermanen, men i mitt åndelige belte henger Den Hellige Ånd som er med meg hele tiden i alle situasjoner. Det er godt å tenke på.

I dag har jeg lyst til å slå et slag for sannheten, jeg vet at jeg selv har vanskelig for hele tiden å være ærlig i tanker ord og med den jeg er, men jeg vet at med sannhet som belte om livet, så er det lettere å la Den Hellige Ånd lede meg i hverdagen, og ikke minst det blir lettere å gå når buksa ikke henger nedpå knærne!

For av nåde er dere frelst ved tro!

Jeg har ofte hørt prester og predikanter si noe sånt som at; hvis du lever nært til Gud vil Gud gi deg et helt liv.Hvis du ber vil Gud lønne deg og svare deg.

Ofte tenker jeg selv at hvis jeg bare leser nok i bibelen, ber nok, tror nok, går ofte nok på møter, gjør nok gode gjerninger, da er jeg en god disippel. 

Til og med Jesus er inne på det når han i bergprekenen sier at du skal vende det andre kinnet til, gi noen kappen om de krever skjorta de, elske dine fiender osv (resten kan du lese i Matteus kapittel 5.) Ha sier til og med at om vi ikke er mye mer rettferdige en datidens prester og åndelige ledere, kommer vi ikke inn i himmelen. (Matt 5.20)

Men det er en vesentlig forskjell i det Jesus sier og det den kristne predikanten, eller jeg selv sier: For mens Predikanten sier at hvis du gjør det, da skal du få det, sier Jesus at du skal gjøre det uten å vente noen belønning av noe slag.

Jesus lover ikke at om du bare lever godt nok vil du få et godt liv, om du bare følger mine bud vil du lykkes, om du bare... Nei Jesus sier gjør det!

Men hva får vi da igjen? Det er jo en god følelse å ha gjort noe bra, også får vi masse igjen for det. Men det vi får igjen, får vi uavhengig av hva vi har gjort, helt gratis. Les hvordan Paulus formulerer det:

" For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv." (efeserne 2.8-9)

Tenk det, det hviler ikke på gjerninger, det er ikke sånn at hvis du gjør noe bra en dag er du Guds elskede barn og Gud vil lønne deg og gjøre at du har det bra, og hvis du gjør noe dumt en dag vil han straffe deg, nei han har alt gitt deg belønningen, og den har du fått ufortjent av nåde!!

Be for dem som forfølger dere

En bok jeg varmt kan anbefale er; Men Gud er ikke beseiret av Stig Magne Heitmann. Det er et innblikk i livene til kristne brødre og søstre som blir forfulgt for sin tros skyld. Et gjennomgående trekk når man ser på de forfulgtes historie, er hvordan de ønsker det beste for de som forfølger dem. De ber for sine fangevoktere, og ønsker at forfølgerene og de som krenker dem skal bli frelst.

Jesus selv sier det slik i Matt 5,44:

Men jeg sier dere: Elsk deres fiender,
velsign dem som forbanner dere,
gjør godt mot dem som hater dere,
og be for dem som krenker dere og forfølger dere.

Et dagsaktuelt eksempel er Mulla Krekar og hans uttalelser mot Norske politikere, og vårt samfunn. Mange ønsker ham bort fra vårt land, og noen ønsker kanskje til og med at noe ondt skal skje med ham. Men hva med å be for Krekar? Tenk om han blir frelst? Tenk om han virkelig får se hva Jesus gjorde for ham på korset.

Er det noen som krenker deg eller forfølger deg? Har du prøvd å be for dem?

Et par spørsmål rundt bønn og bibel

ofte får mann spørsmålet: hvorfor svarer ikke Gud på bønn?
Gud svarer på bønn. Av og til på måter vi ikke ser der og da, og av og til slik at vi ser det. En måte han allerede har svart på er gjennom bibelen.
Bibelen er Guds ord til oss, på samme måte som vi kan snakke til Gud gjennom bønn har han allerede talt til oss gjennom sitt ord.
Kansje kan vi snu på spørsmålet: hvorfor svarer ikke vi på Guds bønn?
Gud har både spørsmål og svar til oss i sitt ord, det er kansje en idè å sette seg ned og lese hva han har for oss i sitt ord. Be og les, det er en av de beste toveiskomunikasjonene jeg vet om, også gjerne sammen med andre.

17 Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige,
Ef 6.17-18

Nådegavene og menigheten

1. Kor 12.28-31:

28I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere. Noen har fått gaven å gjøre mektige gjerninger, andre har fått nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale. 29 Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Gjør vel alle under? 30 Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle i tunger? Kan alle tyde tungetale? 31 Men vær ivrige etter å få de største nådegavene!

~
Gud skapte oss med forskjellige nådegaver, og gir oss forskjellige nådegaver underveis i livet. Gud utruster oss med det vi trenger for å utføre hans vilje på jorden. Som Guds menighet på jorden er vi Guds redskap som han har utrustet for å arbeide gjennom. Det at du ikke har en spesiell åndelig nådegave betyr ikke at du er dårligere, eller dårligere stilt enn en som har en spesiell åndelig utrustning.
Heller ikke i menigheten i Korint hadde alle fått tildelt alle nådegaver. Likevel ser vi at Gud hadde utrustet menigheten ved å la noen i menigheten få noen nådegaver. Når vi skal være ivrige etter å få de største nådegavene som det står i vers 31, så tror ikke jeg det handler om at du som enkeltperson skal be og arbeide for å få det, men at menigheten, og de forskjellige fellesskapene skal få dem. Be om at Gud må utruste menigheten med nådegavene, for Gud tenker ikke egoistisk slik vi gjør, han har omsorg for alle.
~
Det å ha en nådegave eller et talent medfører derfor et ansvar på å bruke gaven i arbeid i Guds rike, og ikke bare grave det ned. Det er ikke spesielt gunstig å ha Helbredelsens nådegave, og ikke stille seg til disposisjon for de som trenger helbredelse. Heller er det ikke gunstig om en som har omsorgens nådegave ikke trøster. Vi er alle lemmer på et legeme, ikke med oss selv som sentrum, men med oss selv som et uunværlig lem i Guds menighet på jorden, utrustet og i tjeneste for Gud, ikke som enkeltindivider, men i fellesskap med hverandre og vår frelser og mester.

Jesus har vært der, totalt istykkerlevd

"Jesus har vist oss en Gud som tar imot tilbedelse av istykkerlevde mennesker."

sitat Karsten Isachsen

~

Han var i Guds skikkelse, men så det ikke som røvet gods å være Gud lik.

7 Han gav avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik.

I sin ferd var han som et menneske;

8 han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død.

9 Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn,

10 for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden,

11 og hver tunge bekjenne:

Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!

Fil 2,6-11

~

Gud tar imot tilbedelse fra istykkerlevde mennesker, fordi Jesus selv ble istykkerlevd, og kjente det på kroppen. Slik ble han prøvet i alt, til og med hvordan det kjennes når livet er i ferd med å gå helt i stykker. Han har vært der. Det sterkeste av alt var at han var der helt frivillig. Jesus gikk i total lydighet. Det er derfor forfatteren av filipperbrevet kan skrive: "Lydig til døden, ja korsets død".

~

Det stopper likevel ikke der, selv om han på korset seiret over synden demonstrerte Gud sin makt over døden ved å reise ham opp fra det døde.

Vår alles synd levde istykker Jesus Kristus, men på oppstandelsesdagen levde han istykker døden.

~

Derfor skal hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders Ære!

Legg Herren til grunn, ikke bare ha ham med

Matt 6,33:

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

Jesus har lovet at han alltid vil være med oss. Han vil lede oss, og passe på oss.Han vil ikke bare være med oss. Han vil være grunnpilaren i alt vi gjør og foretar oss. Jesus vil ikke bare at vi skal starte dagen med ham, og kansje avslutte dagen med ham, eller tenke på ham en gang i uken. Han vil være med på alt vi gjør. Paulus sier det slik til Efeserene:

Ef 6,7: Gjør tjenesten med iver, som for Herren og ikke for mennesker.

Tenk for en måte å tenke på. Det vi gjør, det skal vi gjøre som om det var for Gud selv.Det gjelder vårt arbeid, eksamensforbredelser, og omgang med mennesker. Still deg spørsmålet: Ærer dette Herren?

Bruk de første minuttene av eksamenen til å legge den i Herrens hender.

Ta med Herren på jobben, og be for det arbeidet du gjør, at han må velsigne det.Og ikke minst, gjør alt du gjør grundig.

hvis du skulle vasket et lokale før kongen kom, ville du da latt det ligge igjen møkk på gulvet?

Søk først Guds rike, ta ham med på det du gjør, la deg lede inn i de oppgavene han har for deg. Søk Guds rike, ikke bare først, men hele tiden, så skal du se at du får alt det andre i tillegg.

Trosforbilder

Det har akkurat vært Allehelgensdag. En av lesetekstene denne dagen er hentet fra Johannes Åpenbaring 7.9-17.

Her kan vi lese om de som har kommet ut av den store trengsel. Det er de som har blitt forfulgt for sin tro, torturert, kastet i fengsel, blitt drept, eller på annen måte opplevd store trengsler.

Allehelgensdag er dagen for å minnes de som har gått forran oss. De som nylig har gått bort, og de som vi bare hører historiene om fra gammel tid. Alle er de forbilder på en eller annen måte. Laurentsius som heller ville la seg grille enn å forlate troen. Kirkefedrene som satte ord på trosbekjennelsene som de aller fleste kirker har felles. Luther som satte frelsen ved tro alene i fokus, og mange andre som på særskilt måte har vært med å spre evangeliet om Jesus.

De var alle mennesker, og hadde sine feil og mangler, som Sogneprest THV. Klaveness skrev i "Nye Predikner" 1915 om Luther: "Det lar sig ikke negte - hans egne skrifter vidner derom- at han skattet noksaa sterkt til sin tids raahet og overtro. Men en Guds mand var han(Luther) likefuldt, en troskjæmpe uten like."

Der ligger mye av sannheten. Ingen mennesker har levd på en slik måte at de til alle tider og inn i alle situasjoner lever rett. I dag kan vi tolke det noen gjorde for flere 100 år siden som total råskap. Like fult er de der som tok imot frelsen, forran tronen og lovsynger Gud, for de har fått sine klær vasket i lamets blod.

La oss som kommer etter også få renset våre klær i Lammets blod, og være med i lovsangen til evig tid.

Ringmerking

Foto: ringmerking av blåmeis, Anders Røynstrand

Følger du med på ut i naturen på NRK 1 på tirsdager? Ikke det? Da har du virkelig gått glipp av noe, her viser de masse gode dokumentarer fra norsk natur. Fra tid til annen så dumper de borti temaet ringmerking. Ringmerking er en metode for å forske på fugler. Ringmerking består i korte trekk i å sette en ring rundt foten på en fugl. På denne ringen er det preget inn et unikt nummer, slik at det blir en slags ID for fuglen. Ringmerkeren noterer ned nummeret på ringen + en masse data om fuglen i en bok, for så å slippe den løs igjen. Etter en stund kan det være at en annen merker fanger den samme fuglen, og da kan denne merkeren lese av ringen, og se hvem fuglen er merket av. Men den andre merkeren kan ikke fjerne ringen og sette på sin egen.

Andre som er ringmerket kalles ofte for ektepar, der er ringen et tegn på at de tilhører hverandre for resten av livet, og at de skal elske å ære hverandre helt til de blir skilt av døden.

Jeg er også merket, ikke med ring sånn som fuglene eller ektefolk, men med korsets merke. Det skjedde i dåpen, og skulle noen finne meg, så kan de se at jeg har korsets merke, og at det er Jesus jeg tilhører. I sin merkebok har også Jesus skrevet ned alt han vet om meg. Det er godt å tenke på at om noen andre skulle komme til å finne meg, så er det ingen som kan ta av det merket jeg allerede har fått.

Når en har fått det merke på seg, så trenger en ikke å være redd for at vi ikke strekker til, eller at noen skal komme og føre oss bort fra Gud. I Josva 31.6 står det:

”Vær modige og sterke! Vær ikke redde, og la dere ikke skremme av dem! For Herren din Gud går med deg. Han slipper deg ikke og svikter deg ikke.”

Paulus sa det på en måte som er verdt å pugge utenat:

For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Romerne 8.38-39

Så uansett hva som skjer, om du blir mobba, ikke føler at du tror nok, ting skjærer seg, føler at du ikke strekker til eller at noen rundt deg sier at det ikke finnes noen Gud, ja så husk at du er merket med korsets merke, og det er ingenting som kan skille deg fra Jesus, fordi han slipper deg ikke og han svikter deg aldri!

Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.

Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for mat og drikke som dere må ha for å leve, og heller ikke for klærne som kroppen trenger. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?

Matt 6,24-25

Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere.

1 Pet 5,7

<Vær ikke bekymret> sier Jesus. Det kan høres ut som et bud vi som "gode kristne" må holde. Etter en dag med bekymringer, så skal vi legge oss med dårlig samvittighet fordi vi var bekymret, og så blir vi bekymret fordi vi ikke vet hva vi skal gjøre med bekymringene våre.

Det er ikke slik det er, Gud ønsker å ta alle bekymringer på seg, det er ikke et bud, men et tilbud. Hvis vi vil kan vi legge bekymringene over på Gud, og bare hvile i hans omsorg.

Likevel ligger det en liten formaning i tekste også. "Du kan ikke tjene både Gud og Mammon". En trenger ikke være forsker for å finne ut at mye eindeler og rikdom gir mer bekymring, Martin Luther sier det slik: Det som ditt hjerte henger ved og setter sin lit til, det er altså din gud.

Setter du din lit til penger, og ikke Gud, så øker din bekymring, og ditt hjerte henger seg fast ved din rikdom. Da kan det bli til din gud. I stede oppfordres vi til å legge all bekymring på ham som har omsorg for oss, også vår "mammon".

Hvorfor er det viktig med ydmykhet?

Joh 3,30 Han skal vokse, jeg skal avta.

Døperen Johannes hadde forstått noe. I lengre tid hadde han virket som døper, og prekt om messias komme og omvendelse. Nå minker oppslutningen rundt ham, og disipplene hans er bekymret. Det er da Johannes uttaler disse ordene: Han skal vokse, jeg skal avta.

Hvordan føles det hvis andre tar vår plass?

Jeg må innrømme at det noen ganger kan føles tungt.

Likevel er det meget viktig i arbeid i Guds rike.

Skal Guds rike vokse er det viktig at vi ikke gjør oss selv uunverlige.

En må alltid ønske andre velkommen, selv når de kan true din plass.

Kan de true din plass, så er det faktisk du som må ønske dem velkommen.

Da er det du som må sørge for at den nye kommer inn i din plass på en god måte,

og kansje gjøre en bedre jobb en deg,

og kansje til og med få æren for jobb du har gjort.

Kansje har du sådd, også kommer en annen å høster.

Når det gjelder arbeid i Guds rike, kan vi ikke ha fokus på en selv.

Da kan arbeidet stå og falle på en person.

I Guds rike er det Gud som skal i fokus,

også må vi støtte hverandre inn i de tjeneste Gud kaller hver enkelt til.

nåde

Du ser alt jeg ikke er, men vil være
Du ser alt det som jeg gjør, men ikke vil
Kjære Gud jeg ser det mer og mer
Jeg strekker bare ikke til

Så jeg klamrer meg til nåden
Og jeg søker dine øyne
Takk Jesus for din kjærlighet,
at du møter mine

Jeg vil så gjerne gjøre alt helt rett
For å vise at jeg elsker Deg
Men kjære Gud, jeg ser det mer og mer,
min stige rekker ikke opp

Så jeg klamrer meg til nåden
Og jeg søker dine øyne
Takk Jesus for din kjærlighet,
at du møter mine

Sangen "jeg klamrer meg til nåden" er en enkel sang, men har et meget sentralt innhold.
Hverdagen er full av ting en ikke vil, men gjør like vel. En sier ting en ikke mener, og en prøver så godt en kan å gjøre det som er rett... Men en strekker bare ikke til.
Det er da det er så godt å kunne klamre seg til nåden. Jesus døde for oss nettop fordi ingen strekker til.

Så kan en søke Guds øyne, det er kjærlige øyne som avslører hver minste tanke, og som kjenner alle deler av livet. Så kan vi få kjenne Jesu kjærlighet i det han møter våre øyne. Når en møter Jesu kjærlige øyne, så vet en at synden er tatt bort. korset har seiret, og vi kan få en ny sjanse på tross av at vi ikke strekker til.

Ef 2,8-9 For av nåde er dere frelst, ved tro.
Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.
9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg.

følge Gud slik som Moses

I tro nektet Moses, da han ble stor, å være en sønn av faraos datter.
Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn leve en kort tid i syndig nytelse. Hebreerne 11, 24-25

Tenk for en viljestyrke.I dagens norske samfunn er det ikke bra å snakke om å fornekte seg selv.Moses er her et viktig forbilde.I stede for nytelse og et godt liv,valgte han å vandre gjennom mange prøvelser sammen med israelsfolket.

Det er jo dette Jesus ber oss om.Luk 9,23; Så sa han til alle: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp hver dag, og følge meg.

Tenk om vi klarte å fornekte oss selv, plukke opp korset, og følge Jesus hver dag.

Kristus alene

Jeg var innom flyplasskapellet på Gardermoen. Et fint stilrent kapell med enkel innredning. Det var satt frem noen stoler, det var en plass til tenne lys og til ettertanke, og det var et alter hvor det lå en bibel. Ved siden av bibelen lå en koran, og i et hjørne lå det to bønnetepper vendt mot mekka.

Kapellet på gardermoen er ikke et rent kristent kapell. Selv om det het chapell på engelsk, og det var et symbol med en som satt på kne og ba, så var det et multireligiøst rom. På norsk sto det "stille rom". En mer passende tittel en den engelske.

I et svensk fengsel gir de tilbud om et 30 dager langt retrit mot slutten av soningstiden i en slags klosterlignende tilværelse. Fangene som var med på prosjektet fortalte at de ble roliger, og så mer frem til hverdagen utenfor murene. Det hele var ledet av en prest som viet seg til dette arbeidet. De hadde faste rytmer og bønnetider som et vanlig kloster, og hele opplegget så meget bra ut, og fangene virket meget fornøyd. I bønnestundene kunne de bruke en bønnebok, ha stille bønn, eller praktisere yoga eller meditasjon. Når jeg leste dette fikk jeg meg et lite støkk. Det kom tydelig frem at det ikke var så farlig hvilke religion man plukket fra bare det gav en stille selvransakende stund, eller en personlig religiøs opplevelse. (kilde: Eriksson, Emanuel: Bønnecelle ved soningens slutt, Strek nr 2 2009 side 14-17;vårt land, Oslo 2009)

Nyreligiøsitet, religiøse metoder for å kjenne Guds nærvær, og vektlegging på hva "Gud kan gjøre for deg" er sterke strømninger i tiden. Hva er viktigst? Religiøsitet og religiøse opplevelser? eller er det hva Paulus minner oss om i 1 Kor 2,2:

For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet.
<Gal 3,1;6,14>

Jeg er ikke i tvil. Det viktigste er hva Gud har gjort for oss gjennom sin sønn på korset. Bare i det ligger frelsen til det evige liv. Det er ikke noe vi kan gjøre som å fremprovosere religiøse stemninger eller finne de rette "metodene" for å søke Gud. I alle fall ikke blande inn andre religioner i Gudstilbedelsen.

Faktum er at det bare finnes en vei:

Joh 14,6: Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.
<1,14;10,9;11,25>

Det finnes altså bare en vei til frelse, og et budskap vi skal forkynne: Evangeliet om Jesus Kristus.

Sannhet

Ef 6.13-14: ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. 14 Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje,

Paulus oppfordrer i Efeserbrevet til å spenne sannheten som belte om livet. På Paulus sin tid gikk de med sie sjortler. Skulle du gjøre noe, så måtte du spenne beltet om livet slik at du ikke snublet i sjortelen. I arbeid med Guds rike er det viktig å leve i sannhet. Dette høres forsovidt logisk ut, men det er viktig å være bevisst, fordi det er krefter som jobber så godt de kan mot Guds rike. Et meget viktig verktøy de bruker er å gjøre folk sløve og likegyldige i forrhold til hva som er sant.

Det er bare en sannhet, en vei, og et liv vi kan leve. Det er Jesus kristus, korsfestet og oppstanden.
joh. 14.6 Jesus sier: <jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.>

Du vil møte mange "sannheter", du vil også finne at det alt for ofte er alt for lett å fortelle en liten løgn eller halvsannhet. Her vil vi alle falle, og det er viktig å gå til Gud med det når vi ser hva vi har gjort og hvor vi er på veg. Bare slik kan vi havne på rett kjøl igjen. Tal sant så godt du kan. Lev sant, slik at det er sammsvar mellom hvordan du lever, og hva du tror. Hold deg til sannheten, som er Jesus Kristus. Bare slik kan du ungå å snuble. Skulle du snuble så vend deg til Jesus, så reiser han deg opp igjen.

Oppmuntre hverandre

 Dere skal oppmuntre hverandre hver dag,

så lenge det heter «i dag»,

for at ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet. 

Hebr 3,13

  

Er det ikke herlig? Tenk å oppmuntre hverandre hver dag, komme med gode kommentarer og oppmuntringer fra bibelen eller fra det levde liv som kristen. 

Tenk om vi var flinkere til å lete etter de gode anledningene, og de gode oppmuntringene, og minne hverandre på hva Gud har gjort for oss, og hva hans kjærlighet betyr for oss.

La oss gripe anledningene, og gripe dagen slik at vi ikke blir forrherdet av synd og sløvhet, men blir innspirert, motivert og styrket i troen, av å være i hverandres fellesskap, og komme med gode ord til hverandre.

 

 For øvrig, brødre: Gled dere i Herren!

Jeg blir ikke trett av å gjenta det,

og det er det tryggeste for dere. 

Fil 3,1

Ubetinget kjærlighet

Joh 21,15-17 Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter:

«Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn de andre her?»

Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.»

Jesus sier til ham: «Fø mine lam!»

16 Igjen, for annen gang sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?»

«Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær,» svarte Peter.

Jesus sier: «Vær hyrde for mine sauer!»

17 Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?»

Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa:

«Herre, du vet alt; du vet at jeg har deg kjær.»

Jesus sier til ham: «Fø mine sauer! 

 

 

Dette skjedde kort tid etter Peter hadde fornektet Jesus, og bannet på at han ikke kjente Ham.

Se hvordan Jesus møter Peter, ikke med spørsmål om han vil love å holde alle bud og forskrifter, ikke med formaninger eller ord om at han må forbedre seg. Nei, Jesus spør om Peter elsker ham.

Jeg har sett for meg, at jeg frir til verdens beste Jente. Tenk om hun da svarer: Ja jeg vil gifte meg med deg, jeg skal lage mat og stelle i huset, sørge for at du får et godt liv, og være en god mor for barna vi får... Men, hjertet mitt får du ikke, det tillhører en annen.

 

Jeg vet ikke om jeg ville ha giftet meg med henne. Jeg kunne sikkert fått et overfladisk ok liv, men uten kjærligheten, så vil livet være tomt, og hun ville ikke vært min.

 

Sånn lurer jeg på om Gud av og til kan føle. -Jeg gir penger til de fattige, og jeg forkynner Guds ord. Jeg har til og med en god moral. Men det er ikke det Gud spør etter, han spør: Elsker du meg mer enn alt annet?

 

All kristen moral, og hele det kristne livet bygger på denne kjærligheten. Hadde min tro først og fremst vært avhengig av gjerninger og moral, så kunne jeg like gjerne holdt meg til Humantisk forbund. De har da gode leveregler, og en god moral som de aller fleste liker. Det er bare det at det er totalt meningsløst.

 

Paulus sier det slik i 1. kor13:

  

1 Kor 13,1-3 Om jeg taler med menneskers og englers tunger,

men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

2 Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,

om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.

3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes,

men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.

  

Uten kjærligheten i bånn er det ingen ting. Gud ønsker at vi elsker han mer enn alt annet. Vi kan legge ned alt, og komme og bare kjenne Guds kjærlighet, og på ny få elske han tilbake, så skal våre liv få være et resultat av denne kjærligheten.

  

1 Kor 13,13 Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet.

Men størst blant dem er kjærligheten.  

Refleksjoner over "Lystbetont" og "selvrealisering"

Jeg må innrømme at jeg har fått et par ord i vrangstrupen, eller den positive "klangen" ordene har fått.

La meg få begynne med ordet Lystbetont. En holdning om at alt man gjør skal være lystbetont, og at man skal kjenne etter hva man har lyst til. En skal ikke nekte seg noe, og følge lystene.

Hvis alt en gjør skal være styrt av lyst, og en skal følge lystene sine, så tror jeg norsk arbeidsliv hadde gått dukken, enda flere familier hadde blitt oppløst, flere hadde vært rusavhengige, og antall voldtekter hadde økt. 

Hvor blir det av Jesu oppfordring i Matt 16,24: Da sa Jesus til sine disipler: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.

En som vil være Jesu disippel må faktisk fornekte seg selv, og se hva som er Guds vilje. Å leve som Jesu etterfølger, er ikke å leve ut lystene i kroppen som Gud har skapt, men å leve i kamp med den. Fordi vi er i utgangspunktet syndere, og kroppen vår vil ikke det som er godt. Paulus sier det slik i Gal 5,17 For vår onde natur står med sitt begjær Ånden imot, og Ånden står imot vår onde natur. De to ligger i strid, slik at dere ikke er i stand til å gjøre det dere vil.

Som en Jesu etterfølger lever man faktisk i kamp med seg selv. Ånden vår i strid mot det onde i oss. Å ta sitt kors opp handler om å følge Jesus på lidelsens vei, og kjempe mot det onde, og da bør man starte med seg selv.

Selvrealisering er det andre ordet jeg har litt i vrangstrupen. Jeg synes det høres egoistisk ut. 
Det å realisere seg selv har blitt så viktig. En skal prøve å komme så "høyt" som mulig selv. Gjøre akkurat det en selv har lyst til. Det er jo ikke i seg selv feil, men når det går utover de rundt blir det for meg feil. For å komme opp må jo noen være lenger nede. Jeg synes ikke det samsvarer helt med det idealet Jesus viste da han vasket disiplenes føtter. Og ikke minst det ideale han viste på Korset da han faktisk tok på seg all vår synd. 

Selvrealisering blir vanskelig i den menighetstankegangen Bibelen har med at vi er et legeme med forskjellige lemmer. Vi er skapt for å utfylle hverandre i et fellesskap, ikke komme til topps i en karriærestige og heve oss over hverandre. 

La oss ha fokus mot Jesus slik Paulus sier det i Hebr 12,2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.

For et fantastisk forbilde Jesus var og er.