Bli kvitt gamelt skrap

Som kristne har vi fått en ny måte å leve på. Vi må legge fra oss det som er ondt, og plukke opp det som er godt. Det er ikke fordi vi blir fratatt frelsen vi skal gjøre det gode, det er fordi Jesus har sagt det. Når en som har overvunnet døden sier hva som leder til liv, og hva som leder til død, så er det værdt å lytte til. Paulus sier det sånn i 1 Kor 14,20: Brødre, vær nå ikke uforstandige som barn! I ondskap skal dere være små, men voksne i forstand.

Hvis du tror på en Gud som er skaper av universet, han ikke bare var skaper av universet, men han er det fortsatt, og vil ikke slutte med det. Og hvis du tror på en Gud som er sterkere en døden. Da er det vel verdt å bruke forstanden og lytte til Guds råd om å gjøre det gode, og bruke forstanden på en god måte.  

Å så på steingrunnn

Matt 13,20-21 Den som ble sådd på steingrunn, er en som straks tar imot ordet med glede når han hører det. 21 Men han har ingen rot og holder ut bare en tid. Når han møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.

Når jeg leser dette bibelverset tenker jeg på alle de som blir forfulgt for sin tros skyld. Hvor mye forfølgelse hadde jeg tålt? Og hva er forfølgelse i vår tid?

En ting er den klassiske forfølgelsen som finner sted mange steder. Folk blir kastet i fengsel, torturert, drept og mobbet for sin tros skyld. Men forfølgelse er også mye mer. Slangen i Edens have: Har Gud virkelig sagt?.. De mange stemmene vi hører om alt som er så mye bedre, og alt som ikke er lov som kristen. Det er også forfølgelse.

Vi blir til og med forfulgt av oss selv. Paulu sier det slik i Rom 7,22-23: Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, 23 men jeg merker en annen lov i mine lemmer. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som virker i lemmene. 

Vi blir altså tatt til fange, eller forfulgt av våre kropslige lover. Enten det er selvhevdelse, begjær av noe slag, hat, latskap og lignende. Hvor mye motstand av dette slaget skal til før en gir opp trua?

En ting er ens egen tro. En annen ting er å så guds ord. Du observerer kansje vekkelse, men så går det en stund, også ser du frafall. Det er å så på steingrunn, det er hardt, men Jesus har sagt det vil skje. Blant alle ordet forkynnes for, så vil noen alltid falle fra.

Et legeme

1 Kor 12,26: For om ett lem lider, lider alle de andre med. Om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg. 

Er det ikke fantastisk hvordan vi som kristne er tenkt å leve sammen? Som et legeme. Vi skal være en enhet som ikke ønsker noen andre noe vondt, og blir et lem hedret, så skal alle andre lemmer glede seg. Det er en tøff utfordring, særlig hvis en kjenner at en kansje har lyst til å bli hedret selv. 

Også har vi striden mellom de forskjellige kirkesamfunnene, for ikke å si innad i enkelte menigheter. Det er ikke slik det er tenkt å være. 

Dette bilde ble tatt da Apollo 11 var på vei til Månen. Ser man Jorden fra denne synsvinkelen, så har en vondt for å forstå de problemene og konfliktene som befinner seg der nede. Vi er et legeme, uavhengig av kirketilhørighet, hvordan vi tilber, og hvordan vi utformer våre fellesskap. For Gud er så mye større. Paradokset er at Gud skapte himmelen og Jorden. Han skapte alt som fyller universet. Likevel så ser han til, og bryr seg om hver enkelt av oss.

Frelse, bare i Jesu navn

Finanskrisen er for meg et sikkert bevis på at man ikke kan sette sin lit til penger. Uansett hvor mye du tjener, så kan du miste det. Det har dukket opp mange eksempler på folk som har hatt et brukbart liv, og en stor formue som har mistet alt. 

Det har i den senere tid vært en del som har forutsagt Jordens undergang. Jorden skulle ha godt under for lenge siden skal vi tro disse spådommene. Det finnes også noen som påstår at de er kommet for å frelse jorden, mitt tips er: ikke hør på dem.

Det er ikke bare penger og falske profetier som preger dagens samfunn. Noe av det jeg synes er verst er alle de livssyn som utgir seg for å være sanne. Hvis du vil, så kan du velge fritt. Mange har forlatt Jesus for å følge en livsfilosofi eller en eller annen retning.

Jesus talte av og til krast til folket som samlet seg rundt ham, og mange blir skremt fordi det han forkynte angikk dem. En gang så forlot nesten alle ham, og han spør disiplene sine: Vil også dere forlate meg? Da er det Peter svarer: Joh 6,68 Simon Peter svarte: "Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.

Den dag i dag utfordrer Guds ord oss, og blir du fristet til å forlate Jesus, så vil jeg anbefale deg å svare som Peter: Du har det evige livs ord.

Og husk det som står i Apg 4,12: Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» 

Det er bare Jesus det er frelse ved. Ingen andre ting, gjerninger eller personer.

Fokus

Sånn sammfunnet er i dag, kan det virke som om vi har mistet litt det kristne fokuset. Det blir ofte stilt spørsmål rundt hvor grensene går. Hvor langt kan jeg gå med kjæresten min? hva er greit når det gjelder alkohol? hva med hvite løgner? også videre. 

Vi har en tendens til å søke å finne hvor grensene går, "hvor langt vi kan tøye strikken."

Jeg har ved flere anledninger sammenliknet det å være kristen med å vente på Bussen. Når du står å venter på Bussen, så går du ikke ned i grøftekanten, eller går langs med veien bort fra Bussholdeplassen. Du krysser heller ikke veien. Du prøver ikke å finne ut hvor grensene går, hvor langt unna holdeplassen du kan stå og bussjaføren fremdeles ser deg.

Hvis du vil bli med bussen, så må du stå sentralt på Bussholdeplassen helt ved veikanten. Er det mørkt bør du også ha refleks. Hvis det er en langtransportbuss, så må du også ta ut en arm for å vise at du vil være med. 

Luk 12,40 Vær også dere forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det."

Jesus kommer igjen når vi ikke venter det. Da gjelder det å stå sentralt på Bussholdeplassen og veive med armen, ikke fine grensen mellom hvor bussholdeplassen slutter, og grøften begynner.