følge Gud slik som Moses

I tro nektet Moses, da han ble stor, å være en sønn av faraos datter.
Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn leve en kort tid i syndig nytelse. Hebreerne 11, 24-25

Tenk for en viljestyrke.I dagens norske samfunn er det ikke bra å snakke om å fornekte seg selv.Moses er her et viktig forbilde.I stede for nytelse og et godt liv,valgte han å vandre gjennom mange prøvelser sammen med israelsfolket.

Det er jo dette Jesus ber oss om.Luk 9,23; Så sa han til alle: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp hver dag, og følge meg.

Tenk om vi klarte å fornekte oss selv, plukke opp korset, og følge Jesus hver dag.

Kristus alene

Jeg var innom flyplasskapellet på Gardermoen. Et fint stilrent kapell med enkel innredning. Det var satt frem noen stoler, det var en plass til tenne lys og til ettertanke, og det var et alter hvor det lå en bibel. Ved siden av bibelen lå en koran, og i et hjørne lå det to bønnetepper vendt mot mekka.

Kapellet på gardermoen er ikke et rent kristent kapell. Selv om det het chapell på engelsk, og det var et symbol med en som satt på kne og ba, så var det et multireligiøst rom. På norsk sto det "stille rom". En mer passende tittel en den engelske.

I et svensk fengsel gir de tilbud om et 30 dager langt retrit mot slutten av soningstiden i en slags klosterlignende tilværelse. Fangene som var med på prosjektet fortalte at de ble roliger, og så mer frem til hverdagen utenfor murene. Det hele var ledet av en prest som viet seg til dette arbeidet. De hadde faste rytmer og bønnetider som et vanlig kloster, og hele opplegget så meget bra ut, og fangene virket meget fornøyd. I bønnestundene kunne de bruke en bønnebok, ha stille bønn, eller praktisere yoga eller meditasjon. Når jeg leste dette fikk jeg meg et lite støkk. Det kom tydelig frem at det ikke var så farlig hvilke religion man plukket fra bare det gav en stille selvransakende stund, eller en personlig religiøs opplevelse. (kilde: Eriksson, Emanuel: Bønnecelle ved soningens slutt, Strek nr 2 2009 side 14-17;vårt land, Oslo 2009)

Nyreligiøsitet, religiøse metoder for å kjenne Guds nærvær, og vektlegging på hva "Gud kan gjøre for deg" er sterke strømninger i tiden. Hva er viktigst? Religiøsitet og religiøse opplevelser? eller er det hva Paulus minner oss om i 1 Kor 2,2:

For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet.
<Gal 3,1;6,14>

Jeg er ikke i tvil. Det viktigste er hva Gud har gjort for oss gjennom sin sønn på korset. Bare i det ligger frelsen til det evige liv. Det er ikke noe vi kan gjøre som å fremprovosere religiøse stemninger eller finne de rette "metodene" for å søke Gud. I alle fall ikke blande inn andre religioner i Gudstilbedelsen.

Faktum er at det bare finnes en vei:

Joh 14,6: Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.
<1,14;10,9;11,25>

Det finnes altså bare en vei til frelse, og et budskap vi skal forkynne: Evangeliet om Jesus Kristus.

Sannhet

Ef 6.13-14: ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. 14 Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje,

Paulus oppfordrer i Efeserbrevet til å spenne sannheten som belte om livet. På Paulus sin tid gikk de med sie sjortler. Skulle du gjøre noe, så måtte du spenne beltet om livet slik at du ikke snublet i sjortelen. I arbeid med Guds rike er det viktig å leve i sannhet. Dette høres forsovidt logisk ut, men det er viktig å være bevisst, fordi det er krefter som jobber så godt de kan mot Guds rike. Et meget viktig verktøy de bruker er å gjøre folk sløve og likegyldige i forrhold til hva som er sant.

Det er bare en sannhet, en vei, og et liv vi kan leve. Det er Jesus kristus, korsfestet og oppstanden.
joh. 14.6 Jesus sier: <jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.>

Du vil møte mange "sannheter", du vil også finne at det alt for ofte er alt for lett å fortelle en liten løgn eller halvsannhet. Her vil vi alle falle, og det er viktig å gå til Gud med det når vi ser hva vi har gjort og hvor vi er på veg. Bare slik kan vi havne på rett kjøl igjen. Tal sant så godt du kan. Lev sant, slik at det er sammsvar mellom hvordan du lever, og hva du tror. Hold deg til sannheten, som er Jesus Kristus. Bare slik kan du ungå å snuble. Skulle du snuble så vend deg til Jesus, så reiser han deg opp igjen.