28I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere. Noen har fått gaven å gjøre mektige gjerninger, andre har fått nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale. 29 Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Gjør vel alle under? 30 Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle i tunger? Kan alle tyde tungetale? 31 Men vær ivrige etter å få de største nådegavene!
~
Gud skapte oss med forskjellige nådegaver, og gir oss forskjellige nådegaver underveis i livet. Gud utruster oss med det vi trenger for å utføre hans vilje på jorden. Som Guds menighet på jorden er vi Guds redskap som han har utrustet for å arbeide gjennom. Det at du ikke har en spesiell åndelig nådegave betyr ikke at du er dårligere, eller dårligere stilt enn en som har en spesiell åndelig utrustning.
Heller ikke i menigheten i Korint hadde alle fått tildelt alle nådegaver. Likevel ser vi at Gud hadde utrustet menigheten ved å la noen i menigheten få noen nådegaver. Når vi skal være ivrige etter å få de største nådegavene som det står i vers 31, så tror ikke jeg det handler om at du som enkeltperson skal be og arbeide for å få det, men at menigheten, og de forskjellige fellesskapene skal få dem. Be om at Gud må utruste menigheten med nådegavene, for Gud tenker ikke egoistisk slik vi gjør, han har omsorg for alle.
~
Det å ha en nådegave eller et talent medfører derfor et ansvar på å bruke gaven i arbeid i Guds rike, og ikke bare grave det ned. Det er ikke spesielt gunstig å ha Helbredelsens nådegave, og ikke stille seg til disposisjon for de som trenger helbredelse. Heller er det ikke gunstig om en som har omsorgens nådegave ikke trøster. Vi er alle lemmer på et legeme, ikke med oss selv som sentrum, men med oss selv som et uunværlig lem i Guds menighet på jorden, utrustet og i tjeneste for Gud, ikke som enkeltindivider, men i fellesskap med hverandre og vår frelser og mester.
~
Gud skapte oss med forskjellige nådegaver, og gir oss forskjellige nådegaver underveis i livet. Gud utruster oss med det vi trenger for å utføre hans vilje på jorden. Som Guds menighet på jorden er vi Guds redskap som han har utrustet for å arbeide gjennom. Det at du ikke har en spesiell åndelig nådegave betyr ikke at du er dårligere, eller dårligere stilt enn en som har en spesiell åndelig utrustning.
Heller ikke i menigheten i Korint hadde alle fått tildelt alle nådegaver. Likevel ser vi at Gud hadde utrustet menigheten ved å la noen i menigheten få noen nådegaver. Når vi skal være ivrige etter å få de største nådegavene som det står i vers 31, så tror ikke jeg det handler om at du som enkeltperson skal be og arbeide for å få det, men at menigheten, og de forskjellige fellesskapene skal få dem. Be om at Gud må utruste menigheten med nådegavene, for Gud tenker ikke egoistisk slik vi gjør, han har omsorg for alle.
~
Det å ha en nådegave eller et talent medfører derfor et ansvar på å bruke gaven i arbeid i Guds rike, og ikke bare grave det ned. Det er ikke spesielt gunstig å ha Helbredelsens nådegave, og ikke stille seg til disposisjon for de som trenger helbredelse. Heller er det ikke gunstig om en som har omsorgens nådegave ikke trøster. Vi er alle lemmer på et legeme, ikke med oss selv som sentrum, men med oss selv som et uunværlig lem i Guds menighet på jorden, utrustet og i tjeneste for Gud, ikke som enkeltindivider, men i fellesskap med hverandre og vår frelser og mester.
