Den 8. november2012 ble jeg pappa til verdens flotteste lille jente, Maria. Hun hadde en 51 cm lang kropp som veide 3350 gram ved fødselen. Dagene før vi dro på sykehuset, hadde vi gjort i stand barnerommet, vi hadde handlet klær, seng, stellebord, bleier, kremer og salver, leste mamma- og pappabøker, vasket huset, bakt brød og helt sikkert en hel masse mer eller mindre nødvendige ting som måtte gjøres til babyen skulle komme hjem.

Vi var fem dager på barselavdelinga. Når turen kom for å reise hjem slo det meg at vesle Maria hadde levd hele sitt korte liv på sykehuset. Var sykehuset blitt hjemmet til Maria? Nei, heldigvis ikke. Uansett hvor lenge vi hadde blitt på sykehuset, så hadde det aldri blitt hjemmet hennes, hvis mindre vi flyttet dit selvfølgelig.

Jesus har sagt at han skal gjøre i stand et rom for oss.  

”I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.”

Johannes 14; 2-3

Tenk, Jesus har gjort i stand et rom for oss, og en dag kommer han og henter oss, for da skal vi hjem!

Apostelkallet

Mark 3,14:

Han pekte ut tolv, som han også kalte apostler, for at de skulle være sammen med ham, og for at han kunne sende dem ut for å forkynne.

Det er 2 grunner til at Jesus kalte disipler: For at de skulle være sammen med ham, og for å kunne sende dem som forkynnere.

Ifølge misjonsbefalingen (Matt 28.19ff) er vi alle kalt. Først og fremst er vi kalt til å tilbringe tid med Jesus. Det er hva han ønsker for oss. Gud ønsker å vise oss alt det han har gjort for oss, og hva vi kan få oppleve og gjøre sammen. Han ønsker å minne deg på hva han har gjort for deg på korset da han utslettet alle dine synder, gjorde djevelen til skamme, og tok all ondskap på seg.

Så ønsker han at du lik Maria (Luk 10.39) kan sette deg ved hans føtter og lytte. Få se og høre mer av Jesus slik de første disiplene gjorde. Slik Peter og Johannes gjorde, de fikk se og høre, og etterpå kunne de ikke la være å tale om det (apg 4.20). De hadde fått se mer av hva Gud hadde gjort for dem gjennom Jesus, og de var ikke vonde å be når de ble sendt for å forkynne. De kunne faktisk ikke holdes tilbake. Det er sånt som kan skje når du tilbringer mye tid med Jesus...

Sannheten som belte om livet

I kollektive der jeg bor er vi 4 gutter som bor sammen, og "knuffenivået" blir deretter. En av favorittene er å trekke ned buksa på en av de andre gutta mens de står og aner ingen ting. Resultatet er jo selvfølgelig at vedkommende offer blir stående med buksa nedpå knærne. Jeg har lært meg et aldri så lite triks for å unngå en sånn flau situasjon, jeg tar på meg et belte. Med belte rundt livet, så holdes buksa på lass, det blir lettere å gå også når buksa ikke henger nedpå knea. En annen fordel er at det går an å henge min kjære leatherman i beltet.

I Efeserne 6.14 skriver Paulus:

"Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet..."

Det er ikke uten grunn at Paulus sammenligner sannheten med et belte. For jeg tenker at de to har mye felles. Først så tenker jeg at hvis en ikke snakker sant, eller lever i sannhet, så kan det fort skje at noen tar en med buksa nede. Det er ikke så veldig lett å leve med hele tiden å måtte passe på at en følger opp alle løgnhistoriene sine.

En annen ting som et belte og sannheten har felles, er at en kan henge ting i det. For i sannhetens belt så skal åndens sverd henge. I belte mitt henger den tidligere nevnte leathermanen, men i mitt åndelige belte henger Den Hellige Ånd som er med meg hele tiden i alle situasjoner. Det er godt å tenke på.

I dag har jeg lyst til å slå et slag for sannheten, jeg vet at jeg selv har vanskelig for hele tiden å være ærlig i tanker ord og med den jeg er, men jeg vet at med sannhet som belte om livet, så er det lettere å la Den Hellige Ånd lede meg i hverdagen, og ikke minst det blir lettere å gå når buksa ikke henger nedpå knærne!

For av nåde er dere frelst ved tro!

Jeg har ofte hørt prester og predikanter si noe sånt som at; hvis du lever nært til Gud vil Gud gi deg et helt liv.Hvis du ber vil Gud lønne deg og svare deg.

Ofte tenker jeg selv at hvis jeg bare leser nok i bibelen, ber nok, tror nok, går ofte nok på møter, gjør nok gode gjerninger, da er jeg en god disippel. 

Til og med Jesus er inne på det når han i bergprekenen sier at du skal vende det andre kinnet til, gi noen kappen om de krever skjorta de, elske dine fiender osv (resten kan du lese i Matteus kapittel 5.) Ha sier til og med at om vi ikke er mye mer rettferdige en datidens prester og åndelige ledere, kommer vi ikke inn i himmelen. (Matt 5.20)

Men det er en vesentlig forskjell i det Jesus sier og det den kristne predikanten, eller jeg selv sier: For mens Predikanten sier at hvis du gjør det, da skal du få det, sier Jesus at du skal gjøre det uten å vente noen belønning av noe slag.

Jesus lover ikke at om du bare lever godt nok vil du få et godt liv, om du bare følger mine bud vil du lykkes, om du bare... Nei Jesus sier gjør det!

Men hva får vi da igjen? Det er jo en god følelse å ha gjort noe bra, også får vi masse igjen for det. Men det vi får igjen, får vi uavhengig av hva vi har gjort, helt gratis. Les hvordan Paulus formulerer det:

" For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv." (efeserne 2.8-9)

Tenk det, det hviler ikke på gjerninger, det er ikke sånn at hvis du gjør noe bra en dag er du Guds elskede barn og Gud vil lønne deg og gjøre at du har det bra, og hvis du gjør noe dumt en dag vil han straffe deg, nei han har alt gitt deg belønningen, og den har du fått ufortjent av nåde!!

Be for dem som forfølger dere

En bok jeg varmt kan anbefale er; Men Gud er ikke beseiret av Stig Magne Heitmann. Det er et innblikk i livene til kristne brødre og søstre som blir forfulgt for sin tros skyld. Et gjennomgående trekk når man ser på de forfulgtes historie, er hvordan de ønsker det beste for de som forfølger dem. De ber for sine fangevoktere, og ønsker at forfølgerene og de som krenker dem skal bli frelst.

Jesus selv sier det slik i Matt 5,44:

Men jeg sier dere: Elsk deres fiender,
velsign dem som forbanner dere,
gjør godt mot dem som hater dere,
og be for dem som krenker dere og forfølger dere.

Et dagsaktuelt eksempel er Mulla Krekar og hans uttalelser mot Norske politikere, og vårt samfunn. Mange ønsker ham bort fra vårt land, og noen ønsker kanskje til og med at noe ondt skal skje med ham. Men hva med å be for Krekar? Tenk om han blir frelst? Tenk om han virkelig får se hva Jesus gjorde for ham på korset.

Er det noen som krenker deg eller forfølger deg? Har du prøvd å be for dem?

Et par spørsmål rundt bønn og bibel

ofte får mann spørsmålet: hvorfor svarer ikke Gud på bønn?
Gud svarer på bønn. Av og til på måter vi ikke ser der og da, og av og til slik at vi ser det. En måte han allerede har svart på er gjennom bibelen.
Bibelen er Guds ord til oss, på samme måte som vi kan snakke til Gud gjennom bønn har han allerede talt til oss gjennom sitt ord.
Kansje kan vi snu på spørsmålet: hvorfor svarer ikke vi på Guds bønn?
Gud har både spørsmål og svar til oss i sitt ord, det er kansje en idè å sette seg ned og lese hva han har for oss i sitt ord. Be og les, det er en av de beste toveiskomunikasjonene jeg vet om, også gjerne sammen med andre.

17 Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige,
Ef 6.17-18

Nådegavene og menigheten

1. Kor 12.28-31:

28I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere. Noen har fått gaven å gjøre mektige gjerninger, andre har fått nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale. 29 Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Gjør vel alle under? 30 Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle i tunger? Kan alle tyde tungetale? 31 Men vær ivrige etter å få de største nådegavene!

~
Gud skapte oss med forskjellige nådegaver, og gir oss forskjellige nådegaver underveis i livet. Gud utruster oss med det vi trenger for å utføre hans vilje på jorden. Som Guds menighet på jorden er vi Guds redskap som han har utrustet for å arbeide gjennom. Det at du ikke har en spesiell åndelig nådegave betyr ikke at du er dårligere, eller dårligere stilt enn en som har en spesiell åndelig utrustning.
Heller ikke i menigheten i Korint hadde alle fått tildelt alle nådegaver. Likevel ser vi at Gud hadde utrustet menigheten ved å la noen i menigheten få noen nådegaver. Når vi skal være ivrige etter å få de største nådegavene som det står i vers 31, så tror ikke jeg det handler om at du som enkeltperson skal be og arbeide for å få det, men at menigheten, og de forskjellige fellesskapene skal få dem. Be om at Gud må utruste menigheten med nådegavene, for Gud tenker ikke egoistisk slik vi gjør, han har omsorg for alle.
~
Det å ha en nådegave eller et talent medfører derfor et ansvar på å bruke gaven i arbeid i Guds rike, og ikke bare grave det ned. Det er ikke spesielt gunstig å ha Helbredelsens nådegave, og ikke stille seg til disposisjon for de som trenger helbredelse. Heller er det ikke gunstig om en som har omsorgens nådegave ikke trøster. Vi er alle lemmer på et legeme, ikke med oss selv som sentrum, men med oss selv som et uunværlig lem i Guds menighet på jorden, utrustet og i tjeneste for Gud, ikke som enkeltindivider, men i fellesskap med hverandre og vår frelser og mester.