Det har akkurat vært Allehelgensdag. En av lesetekstene denne dagen er hentet fra Johannes Åpenbaring 7.9-17.
Her kan vi lese om de som har kommet ut av den store trengsel. Det er de som har blitt forfulgt for sin tro, torturert, kastet i fengsel, blitt drept, eller på annen måte opplevd store trengsler.
Allehelgensdag er dagen for å minnes de som har gått forran oss. De som nylig har gått bort, og de som vi bare hører historiene om fra gammel tid. Alle er de forbilder på en eller annen måte. Laurentsius som heller ville la seg grille enn å forlate troen. Kirkefedrene som satte ord på trosbekjennelsene som de aller fleste kirker har felles. Luther som satte frelsen ved tro alene i fokus, og mange andre som på særskilt måte har vært med å spre evangeliet om Jesus.
De var alle mennesker, og hadde sine feil og mangler, som Sogneprest THV. Klaveness skrev i "Nye Predikner" 1915 om Luther: "Det lar sig ikke negte - hans egne skrifter vidner derom- at han skattet noksaa sterkt til sin tids raahet og overtro. Men en Guds mand var han(Luther) likefuldt, en troskjæmpe uten like."
Der ligger mye av sannheten. Ingen mennesker har levd på en slik måte at de til alle tider og inn i alle situasjoner lever rett. I dag kan vi tolke det noen gjorde for flere 100 år siden som total råskap. Like fult er de der som tok imot frelsen, forran tronen og lovsynger Gud, for de har fått sine klær vasket i lamets blod.
La oss som kommer etter også få renset våre klær i Lammets blod, og være med i lovsangen til evig tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar