Glødende kull

Rom 12,20 Men det står også:
 Er din uvenn sulten, så la ham få mat,
 er han tørst, så la ham få drikke.
 Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode.

Dette bibelverset har vært motivasjon for meg til å streve etter å gjøre godt, også mot dem som ikke var gode mot meg. Jeg tenkte at jeg da samlet glødende kull på deres hode, og det kan ikke være veldig behagelig. Altså var jeg i bunn og grun motivert ut fra ønske om å skade.

Dette ble sent i høst knust totalt under en forelesning på NLA. Spørsmål om hva det egentlig vil si å "samle glødende kull på hans hode" ble reist.

På Jesu tid var det å ha ild i huset meget viktig, som varme, og til matlagingen. Det ble sett på som skjødesløst hvis en lot glørne slokke slik at du ikke kunne få fyr igjen. Da viste du at du ikke kunne ta vare på ditt hus. Derfor begravde de det glødende kullet i asken slik at det skulle holde seg.

Hvis du skulle være så uheldig at glørne skulle slokke, ble du nøtt til å få noen glør av en nabo. Hvis du var heldig, så var dette en god nabo.  Som samlet glør til deg i et tøystykke, slik at du kunne bære det hjem. Var det en veldig god nabo, så fortalte han det ikke til noen heller, for da hadde han sværtet ditt rykte.

Det å samle glødende kull på noens hode er da en meget god gjerning. Det er ikke slik jeg lenge trodde, at da svidde du hode til vedkommende. Gud vil ikke under noen omstendigheter at vi skal ha onde baktanker. Han vil at vi skal være tværs igjenom gode, også mot dem som ikke er gode mot oss.