For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror, jøde først og så greker.
17 For i det åpenbares Guds rettferdighet, av tro og til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
Det å skamme seg over evangeliet er vel noe vi alle av og til kan kjenne oss igjen i. Jeg må innrøme at jeg ikke alltid synes det er helt lett å si at jeg tror på evangeliets budskap. Når jeg møter folk som har et negativt intrykke av kristendommen, er det serlig lett å skamme seg over å være kristen.
Noe av det vi trenger i dag er tydlighet. Det har blitt forbudt å hevde at man har sannheten, for da er man intolerant. Toleranse blandes litt for ofte sammen med det å ikke ha et standpunkt. Respekt er ikke å mene det samme som, eller å si at "det du tror er riktig det også."
Som kristen mener jeg faktisk at andre religioner og livssyn tar feil. Er jeg da intolerant? Jeg klarer da å møtte andre mennesker som ikke deler mitt livssyn uten at de klager på min intoleranse.
Av og til har jeg en følse av at jeg burde skamme meg over evangeliet. "Det har jo skjedd så mye vondt i kristendommens navn" "Kan du virkelig tro på det der?"
Jeg kan ikke vitenskapelig bevise Gud, til det er han for stor. Men jeg må si at jeg tror på Gud, og er stolt av det.
Jeg kan ikke komme på et eksempel hvor folk har blitt frelst av at noen skammer seg over evangeliet. Det er ikke der frelsen ligger. For evangeliet er guds kraft til frelse. Det er ved tro at man blir frelst, hvis vi ser hvor stort dette er, så blir de mennesklige utfordringene vi møter ganske små.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar