Ta ansvar

Matt 7,3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?

Har du lagt merke til at det er lettere å kritisere andre, enn å lete etter feil hos seg selv? Eller hvor lett det er å bli sint eller forlegen hvis andre prøver å rettlede deg?

Det er ikke bare moralsk rett å begynne med sine egne feil. Det gjør faktisk at du kan fjerne deler av bjelken i øyet ditt slik at du kan se klarere. Alle våre feiltrinn og synder legger et slags slør for øynene slik at vi ikke helt klart ser hva som er rett lenger. Fastetiden er en tid også for selvransakelse ut fra Guds ord. En gyllend mulighet til å fjerne bjelker. Det er en smertefull prosess, og en blir aldri helt ferdig med bjelkefjerning, for det kommer stadig nye. men det er karakterbyggende og en god hjelp.

Matt 7,5 Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.
Så opdager vi kanskje at noe er feil, men ser det ikke hos oss selv, men hos et medmenneske. Skal vi ikke da si fra? Hvis en bror synder skal du rettlede ham, støtte og hjelpe igjennom problemene. Gjør du det, så vil kanskje denne broderen også kunne hjelpe deg med å plukke ut rester av bjelken din som du ikke ser selv. Sammen kan dere bygge karakter, ikke bli overmennesker som er uten feil, men leve nærmere Guds vilje, og nærmere folk rundt dere.

skam og evangelium

Rom 1,16-17
 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror, jøde først og så greker.
 17 For i det åpenbares Guds rettferdighet, av tro og til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

Det å skamme seg over evangeliet er vel noe vi alle av og til kan kjenne oss igjen i. Jeg må innrøme at jeg ikke alltid synes det er helt lett å si at jeg tror på evangeliets budskap. Når jeg møter folk som har et negativt intrykke av kristendommen, er det serlig lett å skamme seg over å være kristen.

Noe av det vi trenger i dag er tydlighet. Det har blitt forbudt å hevde at man har sannheten, for da er man intolerant. Toleranse blandes litt for ofte sammen med det å ikke ha et standpunkt. Respekt er ikke å mene det samme som, eller å si at "det du tror er riktig det også."

Som kristen mener jeg faktisk at andre religioner og livssyn tar feil. Er jeg da intolerant? Jeg klarer da å møtte andre mennesker som ikke deler mitt livssyn uten at de klager på min intoleranse. 

Av og til har jeg en følse av at jeg burde skamme meg over evangeliet. "Det har jo skjedd så mye vondt i kristendommens navn"  "Kan du virkelig tro på det der?"

Jeg kan ikke vitenskapelig bevise Gud, til det er han for stor. Men jeg må si at jeg tror på Gud, og er stolt av det. 

Jeg kan ikke komme på et eksempel hvor folk har blitt frelst av at noen skammer seg over evangeliet. Det er ikke der frelsen ligger. For evangeliet er guds kraft til frelse. Det er ved tro at man blir frelst, hvis vi ser hvor stort dette er, så blir de mennesklige utfordringene vi møter ganske små.

Glødende kull

Rom 12,20 Men det står også:
 Er din uvenn sulten, så la ham få mat,
 er han tørst, så la ham få drikke.
 Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode.

Dette bibelverset har vært motivasjon for meg til å streve etter å gjøre godt, også mot dem som ikke var gode mot meg. Jeg tenkte at jeg da samlet glødende kull på deres hode, og det kan ikke være veldig behagelig. Altså var jeg i bunn og grun motivert ut fra ønske om å skade.

Dette ble sent i høst knust totalt under en forelesning på NLA. Spørsmål om hva det egentlig vil si å "samle glødende kull på hans hode" ble reist.

På Jesu tid var det å ha ild i huset meget viktig, som varme, og til matlagingen. Det ble sett på som skjødesløst hvis en lot glørne slokke slik at du ikke kunne få fyr igjen. Da viste du at du ikke kunne ta vare på ditt hus. Derfor begravde de det glødende kullet i asken slik at det skulle holde seg.

Hvis du skulle være så uheldig at glørne skulle slokke, ble du nøtt til å få noen glør av en nabo. Hvis du var heldig, så var dette en god nabo.  Som samlet glør til deg i et tøystykke, slik at du kunne bære det hjem. Var det en veldig god nabo, så fortalte han det ikke til noen heller, for da hadde han sværtet ditt rykte.

Det å samle glødende kull på noens hode er da en meget god gjerning. Det er ikke slik jeg lenge trodde, at da svidde du hode til vedkommende. Gud vil ikke under noen omstendigheter at vi skal ha onde baktanker. Han vil at vi skal være tværs igjenom gode, også mot dem som ikke er gode mot oss.