hater synden, elsker synderen

Guds dilemma er at han elsker oss syndere uendelig, men hater synden uendelig. Han vil ikke ha noe med synden å gjøre, men han vil ha alt med oss syndere å gjøre. Det var jo derfor Jesus kom. 

En ting som har fasinert meg, er hvordan Jesus møter synderene, og hvordan han omtaler synd.

Joh 8,7-11 Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne." 8 Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. 9 Da de hørte dette, gikk de bort, den ene etter den andre, de eldste først. Til slutt var Jesus igjen alene med kvinnen som stod der. 10 Da rettet han seg opp og spurte: "Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?" 11 Hun svarte: "Nei, Herre, ingen." Da sa Jesus: "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!" 

Dette er et utdrag fra historien om kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd. Her ser vi hvordan Jesus møter henne med godhet i det han sier "heller ikke jeg fordømmer deg" Jesus var faktisk den enest der som hadde rett til å kaste den første sten. Han kastet ikke stenen. I stede sa han: Gå bort, og synd ikke mer. Altså bekrefter han at hun hadde syndet, og sier at det hun har gjort var feil, men gir henne en ny sjanse til å forlate sitt syndige liv. Fantastisk. 

Vi har noe av det samme når Jesus møter Levi. En toller med venner som gikk under betegnelsen "syndere". Jesus setter seg til bords med dem...

...Mark 2,16-17 Da de skriftlærde blant fariseerne så at han spiste sammen med syndere og tollere, sa de til disiplene: "Han spiser sammen med tollere og syndere." 17 Jesus fikk høre det og sa til dem: "Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere." Her heller legger ikke Jesus sjul på at de er syndere, men han har alikevel fellesskap med dem. Han har faktisk fellesskap med dem på grunn av at de er syndere. 

Tenk om vi hadde turt å møte medmennesker på samme måte. Slik Jesus møtte den samaritanske kvinnen, som med glede utropte : Joh 4,29 "Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?" Hvis du kjenner historien, så vet du at det var ikke gode ting hun hadde gjort.

Når vi møter medkristne i dag, så synes jeg vi er litt for flinke til å ikke bry oss om synden. Det er faktisk ikke å vise at en bryr seg. De man bryr seg om stiller man krav til. Jeg vil at mine venner skal stille krav til hvordan jeg lever. Uten tilbakemelding får man ikke forandret seg.

Det er i disse tingene Jesus er så flink til å skille sak og person. Hater synden, elsker synderen.

Vi må kansje bli flinkere til å gi og å ta imot kritikk? og innse våre feil?