For av nåde er dere frelst ved tro!

Jeg har ofte hørt prester og predikanter si noe sånt som at; hvis du lever nært til Gud vil Gud gi deg et helt liv.Hvis du ber vil Gud lønne deg og svare deg.

Ofte tenker jeg selv at hvis jeg bare leser nok i bibelen, ber nok, tror nok, går ofte nok på møter, gjør nok gode gjerninger, da er jeg en god disippel. 

Til og med Jesus er inne på det når han i bergprekenen sier at du skal vende det andre kinnet til, gi noen kappen om de krever skjorta de, elske dine fiender osv (resten kan du lese i Matteus kapittel 5.) Ha sier til og med at om vi ikke er mye mer rettferdige en datidens prester og åndelige ledere, kommer vi ikke inn i himmelen. (Matt 5.20)

Men det er en vesentlig forskjell i det Jesus sier og det den kristne predikanten, eller jeg selv sier: For mens Predikanten sier at hvis du gjør det, da skal du få det, sier Jesus at du skal gjøre det uten å vente noen belønning av noe slag.

Jesus lover ikke at om du bare lever godt nok vil du få et godt liv, om du bare følger mine bud vil du lykkes, om du bare... Nei Jesus sier gjør det!

Men hva får vi da igjen? Det er jo en god følelse å ha gjort noe bra, også får vi masse igjen for det. Men det vi får igjen, får vi uavhengig av hva vi har gjort, helt gratis. Les hvordan Paulus formulerer det:

" For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv." (efeserne 2.8-9)

Tenk det, det hviler ikke på gjerninger, det er ikke sånn at hvis du gjør noe bra en dag er du Guds elskede barn og Gud vil lønne deg og gjøre at du har det bra, og hvis du gjør noe dumt en dag vil han straffe deg, nei han har alt gitt deg belønningen, og den har du fått ufortjent av nåde!!

Be for dem som forfølger dere

En bok jeg varmt kan anbefale er; Men Gud er ikke beseiret av Stig Magne Heitmann. Det er et innblikk i livene til kristne brødre og søstre som blir forfulgt for sin tros skyld. Et gjennomgående trekk når man ser på de forfulgtes historie, er hvordan de ønsker det beste for de som forfølger dem. De ber for sine fangevoktere, og ønsker at forfølgerene og de som krenker dem skal bli frelst.

Jesus selv sier det slik i Matt 5,44:

Men jeg sier dere: Elsk deres fiender,
velsign dem som forbanner dere,
gjør godt mot dem som hater dere,
og be for dem som krenker dere og forfølger dere.

Et dagsaktuelt eksempel er Mulla Krekar og hans uttalelser mot Norske politikere, og vårt samfunn. Mange ønsker ham bort fra vårt land, og noen ønsker kanskje til og med at noe ondt skal skje med ham. Men hva med å be for Krekar? Tenk om han blir frelst? Tenk om han virkelig får se hva Jesus gjorde for ham på korset.

Er det noen som krenker deg eller forfølger deg? Har du prøvd å be for dem?

Et par spørsmål rundt bønn og bibel

ofte får mann spørsmålet: hvorfor svarer ikke Gud på bønn?
Gud svarer på bønn. Av og til på måter vi ikke ser der og da, og av og til slik at vi ser det. En måte han allerede har svart på er gjennom bibelen.
Bibelen er Guds ord til oss, på samme måte som vi kan snakke til Gud gjennom bønn har han allerede talt til oss gjennom sitt ord.
Kansje kan vi snu på spørsmålet: hvorfor svarer ikke vi på Guds bønn?
Gud har både spørsmål og svar til oss i sitt ord, det er kansje en idè å sette seg ned og lese hva han har for oss i sitt ord. Be og les, det er en av de beste toveiskomunikasjonene jeg vet om, også gjerne sammen med andre.

17 Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige,
Ef 6.17-18

Nådegavene og menigheten

1. Kor 12.28-31:

28I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere. Noen har fått gaven å gjøre mektige gjerninger, andre har fått nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale. 29 Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Gjør vel alle under? 30 Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle i tunger? Kan alle tyde tungetale? 31 Men vær ivrige etter å få de største nådegavene!

~
Gud skapte oss med forskjellige nådegaver, og gir oss forskjellige nådegaver underveis i livet. Gud utruster oss med det vi trenger for å utføre hans vilje på jorden. Som Guds menighet på jorden er vi Guds redskap som han har utrustet for å arbeide gjennom. Det at du ikke har en spesiell åndelig nådegave betyr ikke at du er dårligere, eller dårligere stilt enn en som har en spesiell åndelig utrustning.
Heller ikke i menigheten i Korint hadde alle fått tildelt alle nådegaver. Likevel ser vi at Gud hadde utrustet menigheten ved å la noen i menigheten få noen nådegaver. Når vi skal være ivrige etter å få de største nådegavene som det står i vers 31, så tror ikke jeg det handler om at du som enkeltperson skal be og arbeide for å få det, men at menigheten, og de forskjellige fellesskapene skal få dem. Be om at Gud må utruste menigheten med nådegavene, for Gud tenker ikke egoistisk slik vi gjør, han har omsorg for alle.
~
Det å ha en nådegave eller et talent medfører derfor et ansvar på å bruke gaven i arbeid i Guds rike, og ikke bare grave det ned. Det er ikke spesielt gunstig å ha Helbredelsens nådegave, og ikke stille seg til disposisjon for de som trenger helbredelse. Heller er det ikke gunstig om en som har omsorgens nådegave ikke trøster. Vi er alle lemmer på et legeme, ikke med oss selv som sentrum, men med oss selv som et uunværlig lem i Guds menighet på jorden, utrustet og i tjeneste for Gud, ikke som enkeltindivider, men i fellesskap med hverandre og vår frelser og mester.

Jesus har vært der, totalt istykkerlevd

"Jesus har vist oss en Gud som tar imot tilbedelse av istykkerlevde mennesker."

sitat Karsten Isachsen

~

Han var i Guds skikkelse, men så det ikke som røvet gods å være Gud lik.

7 Han gav avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik.

I sin ferd var han som et menneske;

8 han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død.

9 Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn,

10 for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden,

11 og hver tunge bekjenne:

Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!

Fil 2,6-11

~

Gud tar imot tilbedelse fra istykkerlevde mennesker, fordi Jesus selv ble istykkerlevd, og kjente det på kroppen. Slik ble han prøvet i alt, til og med hvordan det kjennes når livet er i ferd med å gå helt i stykker. Han har vært der. Det sterkeste av alt var at han var der helt frivillig. Jesus gikk i total lydighet. Det er derfor forfatteren av filipperbrevet kan skrive: "Lydig til døden, ja korsets død".

~

Det stopper likevel ikke der, selv om han på korset seiret over synden demonstrerte Gud sin makt over døden ved å reise ham opp fra det døde.

Vår alles synd levde istykker Jesus Kristus, men på oppstandelsesdagen levde han istykker døden.

~

Derfor skal hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders Ære!

Legg Herren til grunn, ikke bare ha ham med

Matt 6,33:

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

Jesus har lovet at han alltid vil være med oss. Han vil lede oss, og passe på oss.Han vil ikke bare være med oss. Han vil være grunnpilaren i alt vi gjør og foretar oss. Jesus vil ikke bare at vi skal starte dagen med ham, og kansje avslutte dagen med ham, eller tenke på ham en gang i uken. Han vil være med på alt vi gjør. Paulus sier det slik til Efeserene:

Ef 6,7: Gjør tjenesten med iver, som for Herren og ikke for mennesker.

Tenk for en måte å tenke på. Det vi gjør, det skal vi gjøre som om det var for Gud selv.Det gjelder vårt arbeid, eksamensforbredelser, og omgang med mennesker. Still deg spørsmålet: Ærer dette Herren?

Bruk de første minuttene av eksamenen til å legge den i Herrens hender.

Ta med Herren på jobben, og be for det arbeidet du gjør, at han må velsigne det.Og ikke minst, gjør alt du gjør grundig.

hvis du skulle vasket et lokale før kongen kom, ville du da latt det ligge igjen møkk på gulvet?

Søk først Guds rike, ta ham med på det du gjør, la deg lede inn i de oppgavene han har for deg. Søk Guds rike, ikke bare først, men hele tiden, så skal du se at du får alt det andre i tillegg.

Trosforbilder

Det har akkurat vært Allehelgensdag. En av lesetekstene denne dagen er hentet fra Johannes Åpenbaring 7.9-17.

Her kan vi lese om de som har kommet ut av den store trengsel. Det er de som har blitt forfulgt for sin tro, torturert, kastet i fengsel, blitt drept, eller på annen måte opplevd store trengsler.

Allehelgensdag er dagen for å minnes de som har gått forran oss. De som nylig har gått bort, og de som vi bare hører historiene om fra gammel tid. Alle er de forbilder på en eller annen måte. Laurentsius som heller ville la seg grille enn å forlate troen. Kirkefedrene som satte ord på trosbekjennelsene som de aller fleste kirker har felles. Luther som satte frelsen ved tro alene i fokus, og mange andre som på særskilt måte har vært med å spre evangeliet om Jesus.

De var alle mennesker, og hadde sine feil og mangler, som Sogneprest THV. Klaveness skrev i "Nye Predikner" 1915 om Luther: "Det lar sig ikke negte - hans egne skrifter vidner derom- at han skattet noksaa sterkt til sin tids raahet og overtro. Men en Guds mand var han(Luther) likefuldt, en troskjæmpe uten like."

Der ligger mye av sannheten. Ingen mennesker har levd på en slik måte at de til alle tider og inn i alle situasjoner lever rett. I dag kan vi tolke det noen gjorde for flere 100 år siden som total råskap. Like fult er de der som tok imot frelsen, forran tronen og lovsynger Gud, for de har fått sine klær vasket i lamets blod.

La oss som kommer etter også få renset våre klær i Lammets blod, og være med i lovsangen til evig tid.