mandag 8. februar 2010

Et par spørsmål rundt bønn og bibel

ofte får mann spørsmålet: hvorfor svarer ikke Gud på bønn?
Gud svarer på bønn. Av og til på måter vi ikke ser der og da, og av og til slik at vi ser det. En måte han allerede har svart på er gjennom bibelen.
Bibelen er Guds ord til oss, på samme måte som vi kan snakke til Gud gjennom bønn har han allerede talt til oss gjennom sitt ord.
Kansje kan vi snu på spørsmålet: hvorfor svarer ikke vi på Guds bønn?
Gud har både spørsmål og svar til oss i sitt ord, det er kansje en idè å sette seg ned og lese hva han har for oss i sitt ord. Be og les, det er en av de beste toveiskomunikasjonene jeg vet om, også gjerne sammen med andre.

17 Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige,
Ef 6.17-18

mandag 11. januar 2010

Nådegavene og menigheten

1. Kor 12.28-31:
28I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere. Noen har fått gaven å gjøre mektige gjerninger, andre har fått nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale. 29 Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Gjør vel alle under? 30 Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle i tunger? Kan alle tyde tungetale? 31 Men vær ivrige etter å få de største nådegavene!

~
Gud skapte oss med forskjellige nådegaver, og gir oss forskjellige nådegaver underveis i livet. Gud utruster oss med det vi trenger for å utføre hans vilje på jorden. Som Guds menighet på jorden er vi Guds redskap som han har utrustet for å arbeide gjennom. Det at du ikke har en spesiell åndelig nådegave betyr ikke at du er dårligere, eller dårligere stilt enn en som har en spesiell åndelig utrustning.
Heller ikke i menigheten i Korint hadde alle fått tildelt alle nådegaver. Likevel ser vi at Gud hadde utrustet menigheten ved å la noen i menigheten få noen nådegaver. Når vi skal være ivrige etter å få de største nådegavene som det står i vers 31, så tror ikke jeg det handler om at du som enkeltperson skal be og arbeide for å få det, men at menigheten, og de forskjellige fellesskapene skal få dem. Be om at Gud må utruste menigheten med nådegavene, for Gud tenker ikke egoistisk slik vi gjør, han har omsorg for alle.
~
Det å ha en nådegave eller et talent medfører derfor et ansvar på å bruke gaven i arbeid i Guds rike, og ikke bare grave det ned. Det er ikke spesielt gunstig å ha Helbredelsens nådegave, og ikke stille seg til disposisjon for de som trenger helbredelse. Heller er det ikke gunstig om en som har omsorgens nådegave ikke trøster. Vi er alle lemmer på et legeme, ikke med oss selv som sentrum, men med oss selv som et uunværlig lem i Guds menighet på jorden, utrustet og i tjeneste for Gud, ikke som enkeltindivider, men i fellesskap med hverandre og vår frelser og mester.

lørdag 5. desember 2009

Jesus har vært der, totalt istykkerlevd

"Jesus har vist oss en Gud som tar imot tilbedelse av istykkerlevde mennesker."
sitat Karsten Isachsen
~
Han var i Guds skikkelse, men så det ikke som røvet gods å være Gud lik.
7 Han gav avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik.
I sin ferd var han som et menneske;
8 han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død.
9 Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn,
10 for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden,
11 og hver tunge bekjenne:
Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!
Fil 2,6-11
~
Gud tar imot tilbedelse fra istykkerlevde mennesker, fordi Jesus selv ble istykkerlevd, og kjente det på kroppen. Slik ble han prøvet i alt, til og med hvordan det kjennes når livet er i ferd med å gå helt i stykker. Han har vært der. Det sterkeste av alt var at han var der helt frivillig. Jesus gikk i total lydighet. Det er derfor forfatteren av filipperbrevet kan skrive: "Lydig til døden, ja korsets død".
~
Det stopper likevel ikke der, selv om han på korset seiret over synden demonstrerte Gud sin makt over døden ved å reise ham opp fra det døde.
Vår alles synd levde istykker Jesus Kristus, men på oppstandelsesdagen levde han istykker døden.
~
Derfor skal hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders Ære!

lørdag 28. november 2009

Legg Herren til grunn, ikke bare ha ham med

Matt 6,33:
Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

Jesus har lovet at han alltid vil være med oss. Han vil lede oss, og passe på oss.Han vil ikke bare være med oss. Han vil være grunnpilaren i alt vi gjør og foretar oss. Jesus vil ikke bare at vi skal starte dagen med ham, og kansje avslutte dagen med ham, eller tenke på ham en gang i uken. Han vil være med på alt vi gjør. Paulus sier det slik til Efeserene:
Ef 6,7: Gjør tjenesten med iver, som for Herren og ikke for mennesker.
Tenk for en måte å tenke på. Det vi gjør, det skal vi gjøre som om det var for Gud selv.Det gjelder vårt arbeid, eksamensforbredelser, og omgang med mennesker. Still deg spørsmålet: Ærer dette Herren?
Bruk de første minuttene av eksamenen til å legge den i Herrens hender.
Ta med Herren på jobben, og be for det arbeidet du gjør, at han må velsigne det.Og ikke minst, gjør alt du gjør grundig.
hvis du skulle vasket et lokale før kongen kom, ville du da latt det ligge igjen møkk på gulvet?
Søk først Guds rike, ta ham med på det du gjør, la deg lede inn i de oppgavene han har for deg. Søk Guds rike, ikke bare først, men hele tiden, så skal du se at du får alt det andre i tillegg.

onsdag 4. november 2009

Trosforbilder

Det har akkurat vært Allehelgensdag. En av lesetekstene denne dagen er hentet fra Johannes Åpenbaring 7.9-17.

Her kan vi lese om de som har kommet ut av den store trengsel. Det er de som har blitt forfulgt for sin tro, torturert, kastet i fengsel, blitt drept, eller på annen måte opplevd store trengsler.
Allehelgensdag er dagen for å minnes de som har gått forran oss. De som nylig har gått bort, og de som vi bare hører historiene om fra gammel tid. Alle er de forbilder på en eller annen måte. Laurentsius som heller ville la seg grille enn å forlate troen. Kirkefedrene som satte ord på trosbekjennelsene som de aller fleste kirker har felles. Luther som satte frelsen ved tro alene i fokus, og mange andre som på særskilt måte har vært med å spre evangeliet om Jesus.
De var alle mennesker, og hadde sine feil og mangler, som Sogneprest THV. Klaveness skrev i "Nye Predikner" 1915 om Luther: "Det lar sig ikke negte - hans egne skrifter vidner derom- at han skattet noksaa sterkt til sin tids raahet og overtro. Men en Guds mand var han(Luther) likefuldt, en troskjæmpe uten like."

Der ligger mye av sannheten. Ingen mennesker har levd på en slik måte at de til alle tider og inn i alle situasjoner lever rett. I dag kan vi tolke det noen gjorde for flere 100 år siden som total råskap. Like fult er de der som tok imot frelsen, forran tronen og lovsynger Gud, for de har fått sine klær vasket i lamets blod.

La oss som kommer etter også få renset våre klær i Lammets blod, og være med i lovsangen til evig tid.

torsdag 15. oktober 2009

Ringmerking


Foto: ringmerking av blåmeis, Anders Røynstrand

Følger du med på ut i naturen på NRK 1 på tirsdager? Ikke det? Da har du virkelig gått glipp av noe, her viser de masse gode dokumentarer fra norsk natur. Fra tid til annen så dumper de borti temaet ringmerking. Ringmerking er en metode for å forske på fugler. Ringmerking består i korte trekk i å sette en ring rundt foten på en fugl. På denne ringen er det preget inn et unikt nummer, slik at det blir en slags ID for fuglen. Ringmerkeren noterer ned nummeret på ringen + en masse data om fuglen i en bok, for så å slippe den løs igjen. Etter en stund kan det være at en annen merker fanger den samme fuglen, og da kan denne merkeren lese av ringen, og se hvem fuglen er merket av. Men den andre merkeren kan ikke fjerne ringen og sette på sin egen.

Andre som er ringmerket kalles ofte for ektepar, der er ringen et tegn på at de tilhører hverandre for resten av livet, og at de skal elske å ære hverandre helt til de blir skilt av døden.

Jeg er også merket, ikke med ring sånn som fuglene eller ektefolk, men med korsets merke. Det skjedde i dåpen, og skulle noen finne meg, så kan de se at jeg har korsets merke, og at det er Jesus jeg tilhører. I sin merkebok har også Jesus skrevet ned alt han vet om meg. Det er godt å tenke på at om noen andre skulle komme til å finne meg, så er det ingen som kan ta av det merket jeg allerede har fått.

Når en har fått det merke på seg, så trenger en ikke å være redd for at vi ikke strekker til, eller at noen skal komme og føre oss bort fra Gud. I Josva 31.6 står det:

”Vær modige og sterke! Vær ikke redde, og la dere ikke skremme av dem! For Herren din Gud går med deg. Han slipper deg ikke og svikter deg ikke.”

Paulus sa det på en måte som er verdt å pugge utenat:

For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Romerne 8.38-39

Så uansett hva som skjer, om du blir mobba, ikke føler at du tror nok, ting skjærer seg, føler at du ikke strekker til eller at noen rundt deg sier at det ikke finnes noen Gud, ja så husk at du er merket med korsets merke, og det er ingenting som kan skille deg fra Jesus, fordi han slipper deg ikke og han svikter deg aldri!

onsdag 16. september 2009

Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.
Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for mat og drikke som dere må ha for å leve, og heller ikke for klærne som kroppen trenger. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?
Matt 6,24-25
Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere.
1 Pet 5,7
<Vær ikke bekymret> sier Jesus. Det kan høres ut som et bud vi som "gode kristne" må holde. Etter en dag med bekymringer, så skal vi legge oss med dårlig samvittighet fordi vi var bekymret, og så blir vi bekymret fordi vi ikke vet hva vi skal gjøre med bekymringene våre.
Det er ikke slik det er, Gud ønsker å ta alle bekymringer på seg, det er ikke et bud, men et tilbud. Hvis vi vil kan vi legge bekymringene over på Gud, og bare hvile i hans omsorg.
Likevel ligger det en liten formaning i tekste også. "Du kan ikke tjene både Gud og Mammon". En trenger ikke være forsker for å finne ut at mye eindeler og rikdom gir mer bekymring, Martin Luther sier det slik: Det som ditt hjerte henger ved og setter sin lit til, det er altså din gud.
Setter du din lit til penger, og ikke Gud, så øker din bekymring, og ditt hjerte henger seg fast ved din rikdom. Da kan det bli til din gud. I stede oppfordres vi til å legge all bekymring på ham som har omsorg for oss, også vår "mammon".