Oppmuntre hverandre

 Dere skal oppmuntre hverandre hver dag,

så lenge det heter «i dag»,

for at ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet. 

Hebr 3,13

  

Er det ikke herlig? Tenk å oppmuntre hverandre hver dag, komme med gode kommentarer og oppmuntringer fra bibelen eller fra det levde liv som kristen. 

Tenk om vi var flinkere til å lete etter de gode anledningene, og de gode oppmuntringene, og minne hverandre på hva Gud har gjort for oss, og hva hans kjærlighet betyr for oss.

La oss gripe anledningene, og gripe dagen slik at vi ikke blir forrherdet av synd og sløvhet, men blir innspirert, motivert og styrket i troen, av å være i hverandres fellesskap, og komme med gode ord til hverandre.

 

 For øvrig, brødre: Gled dere i Herren!

Jeg blir ikke trett av å gjenta det,

og det er det tryggeste for dere. 

Fil 3,1

Ubetinget kjærlighet

Joh 21,15-17 Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter:

«Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn de andre her?»

Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.»

Jesus sier til ham: «Fø mine lam!»

16 Igjen, for annen gang sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?»

«Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær,» svarte Peter.

Jesus sier: «Vær hyrde for mine sauer!»

17 Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?»

Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa:

«Herre, du vet alt; du vet at jeg har deg kjær.»

Jesus sier til ham: «Fø mine sauer! 

 

 

Dette skjedde kort tid etter Peter hadde fornektet Jesus, og bannet på at han ikke kjente Ham.

Se hvordan Jesus møter Peter, ikke med spørsmål om han vil love å holde alle bud og forskrifter, ikke med formaninger eller ord om at han må forbedre seg. Nei, Jesus spør om Peter elsker ham.

Jeg har sett for meg, at jeg frir til verdens beste Jente. Tenk om hun da svarer: Ja jeg vil gifte meg med deg, jeg skal lage mat og stelle i huset, sørge for at du får et godt liv, og være en god mor for barna vi får... Men, hjertet mitt får du ikke, det tillhører en annen.

 

Jeg vet ikke om jeg ville ha giftet meg med henne. Jeg kunne sikkert fått et overfladisk ok liv, men uten kjærligheten, så vil livet være tomt, og hun ville ikke vært min.

 

Sånn lurer jeg på om Gud av og til kan føle. -Jeg gir penger til de fattige, og jeg forkynner Guds ord. Jeg har til og med en god moral. Men det er ikke det Gud spør etter, han spør: Elsker du meg mer enn alt annet?

 

All kristen moral, og hele det kristne livet bygger på denne kjærligheten. Hadde min tro først og fremst vært avhengig av gjerninger og moral, så kunne jeg like gjerne holdt meg til Humantisk forbund. De har da gode leveregler, og en god moral som de aller fleste liker. Det er bare det at det er totalt meningsløst.

 

Paulus sier det slik i 1. kor13:

  

1 Kor 13,1-3 Om jeg taler med menneskers og englers tunger,

men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

2 Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,

om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.

3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes,

men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.

  

Uten kjærligheten i bånn er det ingen ting. Gud ønsker at vi elsker han mer enn alt annet. Vi kan legge ned alt, og komme og bare kjenne Guds kjærlighet, og på ny få elske han tilbake, så skal våre liv få være et resultat av denne kjærligheten.

  

1 Kor 13,13 Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet.

Men størst blant dem er kjærligheten.  

Refleksjoner over "Lystbetont" og "selvrealisering"

Jeg må innrømme at jeg har fått et par ord i vrangstrupen, eller den positive "klangen" ordene har fått.

La meg få begynne med ordet Lystbetont. En holdning om at alt man gjør skal være lystbetont, og at man skal kjenne etter hva man har lyst til. En skal ikke nekte seg noe, og følge lystene.

Hvis alt en gjør skal være styrt av lyst, og en skal følge lystene sine, så tror jeg norsk arbeidsliv hadde gått dukken, enda flere familier hadde blitt oppløst, flere hadde vært rusavhengige, og antall voldtekter hadde økt. 

Hvor blir det av Jesu oppfordring i Matt 16,24: Da sa Jesus til sine disipler: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.

En som vil være Jesu disippel må faktisk fornekte seg selv, og se hva som er Guds vilje. Å leve som Jesu etterfølger, er ikke å leve ut lystene i kroppen som Gud har skapt, men å leve i kamp med den. Fordi vi er i utgangspunktet syndere, og kroppen vår vil ikke det som er godt. Paulus sier det slik i Gal 5,17 For vår onde natur står med sitt begjær Ånden imot, og Ånden står imot vår onde natur. De to ligger i strid, slik at dere ikke er i stand til å gjøre det dere vil.

Som en Jesu etterfølger lever man faktisk i kamp med seg selv. Ånden vår i strid mot det onde i oss. Å ta sitt kors opp handler om å følge Jesus på lidelsens vei, og kjempe mot det onde, og da bør man starte med seg selv.

Selvrealisering er det andre ordet jeg har litt i vrangstrupen. Jeg synes det høres egoistisk ut. 
Det å realisere seg selv har blitt så viktig. En skal prøve å komme så "høyt" som mulig selv. Gjøre akkurat det en selv har lyst til. Det er jo ikke i seg selv feil, men når det går utover de rundt blir det for meg feil. For å komme opp må jo noen være lenger nede. Jeg synes ikke det samsvarer helt med det idealet Jesus viste da han vasket disiplenes føtter. Og ikke minst det ideale han viste på Korset da han faktisk tok på seg all vår synd. 

Selvrealisering blir vanskelig i den menighetstankegangen Bibelen har med at vi er et legeme med forskjellige lemmer. Vi er skapt for å utfylle hverandre i et fellesskap, ikke komme til topps i en karriærestige og heve oss over hverandre. 

La oss ha fokus mot Jesus slik Paulus sier det i Hebr 12,2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.

For et fantastisk forbilde Jesus var og er.

La Jesus få jobbe

Jesus ta meg som jeg er, jeg kan bare komme slik.
Før meg nærmere til deg, ta så bort mitt hat og svik.

Gjør meg til en edelsten,
varsomt slipt, og lutret ren.
Lys fra Jesus stråler fram.
Gi all ære til Hans navn.

 

Det er bare en måte vi kan komme til Jesus. Vi kan bare komme akkurat sånn vi er. Har du derimot tenkt å forbli slik du er, så er ikke Jesus den rette å komme til.  

Å komme til Jesus slik du er, er begynnelsen på et spennende og utfordrende liv fult av motstand og utfordringer. Lar du Jesus få jobbe, så begynner han å slipe og pusse, Lute og rense. Alt stygt og gammel møkk må vekk.

 

Jesus har tatt på seg all synd og skyld, og tatt straffen for alt ondt. Derfor er det med stor frimodighet vi kan komme til jesus og legge fra oss vår synd og alt som plager oss. Og la han beynne å slipe av gamle vaner og levesett som ikke tjener til det gode. Det koster, og det kan gjøre vondt å bli slipt og pusset på. Resultatet derimot er desto bedre. For da skinner kjærligheten Gud har lagt ned i oss gjennom, og folk rundt kan få se glimt av Jesus.

Takk Gud under alle forhold

Takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.

1 Tess 5, 18

Bildet viser et rådyr som kom løpende forbi mens jeg satt og så på fugler. Det er utrolig hvordan Gud liksom sier hei gjennom skaperverket sitt : )

Livet er ikke alltid like lett, og den siste tida har det for min del vært ganske stressende og vanskelig. Jeg har mye og gjøre på skolen, frister på innlevering av undervisningsmateriell til et ledertreningskurs nærmer seg faretruende fort, det er vanskelig å få ledere på leir, ei god venninne er på sykehuset etter ei bilulykke, og ei anna har akkurat mista dattera si, på jobben krever de sitt, osv. osv. osv.
Så for å puste ut litt, og samle litt krefter, så gjør jeg det en hver med respekt for seg selv ville gjort, nemlig gå ut i skogen og ringmerke fugler. Akkurat det har jeg gjort i dag. Og mens jeg satt der og så på fuglene, så tenkte jeg gjennom ukas problemer, og alt jeg har å bekymre meg for. Jeg begynte å be til Gud for det, og det var da dette bibelverset dukket opp i hode mitt.

Takk Gud under alle forhold!

Og det var akkurat det jeg begynte med, takke Gud. Jeg takket Gud for at jeg har en studieplass, og har muligheten til å studere; at min undervisning kan være til nytte for andre; at det kommer 61 unger på leir for å høre om Jesus, og gjøre det morsomste jeg vet, nemlig merke fugler; at venninna mi er på bedringens vei, og kan begynne å studere igjen til høsten; at Gud har vært med familien som har mistet datteren sin; at jeg har en jobb jeg trives med; og sånn fortsatte jeg til jeg ikke kom på mer. Det som skjedde var litt merkelig, fordi jeg kjente at ettersom jeg takka Gud, så forsvant bekymringene mine en etter en. Ikke det at alt løste seg, men jeg ble mindre bekymret og fikk mer og mer krefter til å gyve løs på oppgavene. Det var skikkelig deilig.

Jeg vet ikke hvordan du har det i dag, kanskje har du mye å gjøre, eller lite; kanskje er livet greit, og kanskje er det tøft akkurt nå. Uansett så vil jeg anbefale deg å sette deg ned, tenke gjennom alt det som er tungt og vanskelig, også ber du for det. Etterpå takker du Gud, takk ham for det du har å gjøre, takk ham for venner og familie, og takk ham for at han er der, og tar seg av deg. Det er utrolig hva som skjer når en takker :o)

Nå har jeg ikke tenkt å skrive mer, fordi jeg skal akkurat til å spise en stor porsjon med pytt i panne, mens jeg ser på en dårlig Steven Segal film : )

Kos deg med å takke Gud.

Totalt omgitt

Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Sal 139,5

Et kort men et veldig godt vers. Gud er alltid med oss. Han omgir oss på alle kanter både i tid og rom. Før du har sagt et ord, så vet Gud det. Før du har gjort en bevegelse så er han der sammen med deg. Han er med alle dager. Når du ser tilbake på det som har vært, så er han også der. Du er aldri forlatt, men høyt elsket og støttet av Universets herre og skaper.

Gud er ikke bare en som omgir deg, han legger også sin hånd på deg. Han er virkelig tilstede og griper inn, rettleder, trøster og viser omsorg. Det eneste du trenger å gjøre er å se etter. Ta en titt rundt deg og se, se tilbake på det som har vært, be en bønn. Gud er der.

Han er alltid til stede uansett hvordan du har det. Det kommer ikke ann på hvordan du føler. Om du er trist eller glad, fornøyd med deg selv, eller bærer på skyldfølelse. Gud er der, han vil legge sin hånd på din skulder og være med deg, han er klar til å ta imot hva du enn bærer på, for han vet det.

Han kjenner deg, han kjenner deg faktisk bedre enn du gjør selv. La han som har skapt deg få slippe til med sin hånd, så skal du se store ting skje, du skal få komme helt nær universets Herre og kjærlighetens opphav.

Ta ansvar

Matt 7,3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?

Har du lagt merke til at det er lettere å kritisere andre, enn å lete etter feil hos seg selv? Eller hvor lett det er å bli sint eller forlegen hvis andre prøver å rettlede deg?

Det er ikke bare moralsk rett å begynne med sine egne feil. Det gjør faktisk at du kan fjerne deler av bjelken i øyet ditt slik at du kan se klarere. Alle våre feiltrinn og synder legger et slags slør for øynene slik at vi ikke helt klart ser hva som er rett lenger. Fastetiden er en tid også for selvransakelse ut fra Guds ord. En gyllend mulighet til å fjerne bjelker. Det er en smertefull prosess, og en blir aldri helt ferdig med bjelkefjerning, for det kommer stadig nye. men det er karakterbyggende og en god hjelp.

Matt 7,5 Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.
Så opdager vi kanskje at noe er feil, men ser det ikke hos oss selv, men hos et medmenneske. Skal vi ikke da si fra? Hvis en bror synder skal du rettlede ham, støtte og hjelpe igjennom problemene. Gjør du det, så vil kanskje denne broderen også kunne hjelpe deg med å plukke ut rester av bjelken din som du ikke ser selv. Sammen kan dere bygge karakter, ikke bli overmennesker som er uten feil, men leve nærmere Guds vilje, og nærmere folk rundt dere.