Trosforbilder

Det har akkurat vært Allehelgensdag. En av lesetekstene denne dagen er hentet fra Johannes Åpenbaring 7.9-17.

Her kan vi lese om de som har kommet ut av den store trengsel. Det er de som har blitt forfulgt for sin tro, torturert, kastet i fengsel, blitt drept, eller på annen måte opplevd store trengsler.

Allehelgensdag er dagen for å minnes de som har gått forran oss. De som nylig har gått bort, og de som vi bare hører historiene om fra gammel tid. Alle er de forbilder på en eller annen måte. Laurentsius som heller ville la seg grille enn å forlate troen. Kirkefedrene som satte ord på trosbekjennelsene som de aller fleste kirker har felles. Luther som satte frelsen ved tro alene i fokus, og mange andre som på særskilt måte har vært med å spre evangeliet om Jesus.

De var alle mennesker, og hadde sine feil og mangler, som Sogneprest THV. Klaveness skrev i "Nye Predikner" 1915 om Luther: "Det lar sig ikke negte - hans egne skrifter vidner derom- at han skattet noksaa sterkt til sin tids raahet og overtro. Men en Guds mand var han(Luther) likefuldt, en troskjæmpe uten like."

Der ligger mye av sannheten. Ingen mennesker har levd på en slik måte at de til alle tider og inn i alle situasjoner lever rett. I dag kan vi tolke det noen gjorde for flere 100 år siden som total råskap. Like fult er de der som tok imot frelsen, forran tronen og lovsynger Gud, for de har fått sine klær vasket i lamets blod.

La oss som kommer etter også få renset våre klær i Lammets blod, og være med i lovsangen til evig tid.

Ringmerking

Foto: ringmerking av blåmeis, Anders Røynstrand

Følger du med på ut i naturen på NRK 1 på tirsdager? Ikke det? Da har du virkelig gått glipp av noe, her viser de masse gode dokumentarer fra norsk natur. Fra tid til annen så dumper de borti temaet ringmerking. Ringmerking er en metode for å forske på fugler. Ringmerking består i korte trekk i å sette en ring rundt foten på en fugl. På denne ringen er det preget inn et unikt nummer, slik at det blir en slags ID for fuglen. Ringmerkeren noterer ned nummeret på ringen + en masse data om fuglen i en bok, for så å slippe den løs igjen. Etter en stund kan det være at en annen merker fanger den samme fuglen, og da kan denne merkeren lese av ringen, og se hvem fuglen er merket av. Men den andre merkeren kan ikke fjerne ringen og sette på sin egen.

Andre som er ringmerket kalles ofte for ektepar, der er ringen et tegn på at de tilhører hverandre for resten av livet, og at de skal elske å ære hverandre helt til de blir skilt av døden.

Jeg er også merket, ikke med ring sånn som fuglene eller ektefolk, men med korsets merke. Det skjedde i dåpen, og skulle noen finne meg, så kan de se at jeg har korsets merke, og at det er Jesus jeg tilhører. I sin merkebok har også Jesus skrevet ned alt han vet om meg. Det er godt å tenke på at om noen andre skulle komme til å finne meg, så er det ingen som kan ta av det merket jeg allerede har fått.

Når en har fått det merke på seg, så trenger en ikke å være redd for at vi ikke strekker til, eller at noen skal komme og føre oss bort fra Gud. I Josva 31.6 står det:

”Vær modige og sterke! Vær ikke redde, og la dere ikke skremme av dem! For Herren din Gud går med deg. Han slipper deg ikke og svikter deg ikke.”

Paulus sa det på en måte som er verdt å pugge utenat:

For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Romerne 8.38-39

Så uansett hva som skjer, om du blir mobba, ikke føler at du tror nok, ting skjærer seg, føler at du ikke strekker til eller at noen rundt deg sier at det ikke finnes noen Gud, ja så husk at du er merket med korsets merke, og det er ingenting som kan skille deg fra Jesus, fordi han slipper deg ikke og han svikter deg aldri!

Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.

Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for mat og drikke som dere må ha for å leve, og heller ikke for klærne som kroppen trenger. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?

Matt 6,24-25

Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere.

1 Pet 5,7

<Vær ikke bekymret> sier Jesus. Det kan høres ut som et bud vi som "gode kristne" må holde. Etter en dag med bekymringer, så skal vi legge oss med dårlig samvittighet fordi vi var bekymret, og så blir vi bekymret fordi vi ikke vet hva vi skal gjøre med bekymringene våre.

Det er ikke slik det er, Gud ønsker å ta alle bekymringer på seg, det er ikke et bud, men et tilbud. Hvis vi vil kan vi legge bekymringene over på Gud, og bare hvile i hans omsorg.

Likevel ligger det en liten formaning i tekste også. "Du kan ikke tjene både Gud og Mammon". En trenger ikke være forsker for å finne ut at mye eindeler og rikdom gir mer bekymring, Martin Luther sier det slik: Det som ditt hjerte henger ved og setter sin lit til, det er altså din gud.

Setter du din lit til penger, og ikke Gud, så øker din bekymring, og ditt hjerte henger seg fast ved din rikdom. Da kan det bli til din gud. I stede oppfordres vi til å legge all bekymring på ham som har omsorg for oss, også vår "mammon".

Hvorfor er det viktig med ydmykhet?

Joh 3,30 Han skal vokse, jeg skal avta.

Døperen Johannes hadde forstått noe. I lengre tid hadde han virket som døper, og prekt om messias komme og omvendelse. Nå minker oppslutningen rundt ham, og disipplene hans er bekymret. Det er da Johannes uttaler disse ordene: Han skal vokse, jeg skal avta.

Hvordan føles det hvis andre tar vår plass?

Jeg må innrømme at det noen ganger kan føles tungt.

Likevel er det meget viktig i arbeid i Guds rike.

Skal Guds rike vokse er det viktig at vi ikke gjør oss selv uunverlige.

En må alltid ønske andre velkommen, selv når de kan true din plass.

Kan de true din plass, så er det faktisk du som må ønske dem velkommen.

Da er det du som må sørge for at den nye kommer inn i din plass på en god måte,

og kansje gjøre en bedre jobb en deg,

og kansje til og med få æren for jobb du har gjort.

Kansje har du sådd, også kommer en annen å høster.

Når det gjelder arbeid i Guds rike, kan vi ikke ha fokus på en selv.

Da kan arbeidet stå og falle på en person.

I Guds rike er det Gud som skal i fokus,

også må vi støtte hverandre inn i de tjeneste Gud kaller hver enkelt til.

nåde

Du ser alt jeg ikke er, men vil være
Du ser alt det som jeg gjør, men ikke vil
Kjære Gud jeg ser det mer og mer
Jeg strekker bare ikke til

Så jeg klamrer meg til nåden
Og jeg søker dine øyne
Takk Jesus for din kjærlighet,
at du møter mine

Jeg vil så gjerne gjøre alt helt rett
For å vise at jeg elsker Deg
Men kjære Gud, jeg ser det mer og mer,
min stige rekker ikke opp

Så jeg klamrer meg til nåden
Og jeg søker dine øyne
Takk Jesus for din kjærlighet,
at du møter mine

Sangen "jeg klamrer meg til nåden" er en enkel sang, men har et meget sentralt innhold.
Hverdagen er full av ting en ikke vil, men gjør like vel. En sier ting en ikke mener, og en prøver så godt en kan å gjøre det som er rett... Men en strekker bare ikke til.
Det er da det er så godt å kunne klamre seg til nåden. Jesus døde for oss nettop fordi ingen strekker til.

Så kan en søke Guds øyne, det er kjærlige øyne som avslører hver minste tanke, og som kjenner alle deler av livet. Så kan vi få kjenne Jesu kjærlighet i det han møter våre øyne. Når en møter Jesu kjærlige øyne, så vet en at synden er tatt bort. korset har seiret, og vi kan få en ny sjanse på tross av at vi ikke strekker til.

Ef 2,8-9 For av nåde er dere frelst, ved tro.
Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.
9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg.

følge Gud slik som Moses

I tro nektet Moses, da han ble stor, å være en sønn av faraos datter.
Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn leve en kort tid i syndig nytelse. Hebreerne 11, 24-25

Tenk for en viljestyrke.I dagens norske samfunn er det ikke bra å snakke om å fornekte seg selv.Moses er her et viktig forbilde.I stede for nytelse og et godt liv,valgte han å vandre gjennom mange prøvelser sammen med israelsfolket.

Det er jo dette Jesus ber oss om.Luk 9,23; Så sa han til alle: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp hver dag, og følge meg.

Tenk om vi klarte å fornekte oss selv, plukke opp korset, og følge Jesus hver dag.

Kristus alene

Jeg var innom flyplasskapellet på Gardermoen. Et fint stilrent kapell med enkel innredning. Det var satt frem noen stoler, det var en plass til tenne lys og til ettertanke, og det var et alter hvor det lå en bibel. Ved siden av bibelen lå en koran, og i et hjørne lå det to bønnetepper vendt mot mekka.

Kapellet på gardermoen er ikke et rent kristent kapell. Selv om det het chapell på engelsk, og det var et symbol med en som satt på kne og ba, så var det et multireligiøst rom. På norsk sto det "stille rom". En mer passende tittel en den engelske.

I et svensk fengsel gir de tilbud om et 30 dager langt retrit mot slutten av soningstiden i en slags klosterlignende tilværelse. Fangene som var med på prosjektet fortalte at de ble roliger, og så mer frem til hverdagen utenfor murene. Det hele var ledet av en prest som viet seg til dette arbeidet. De hadde faste rytmer og bønnetider som et vanlig kloster, og hele opplegget så meget bra ut, og fangene virket meget fornøyd. I bønnestundene kunne de bruke en bønnebok, ha stille bønn, eller praktisere yoga eller meditasjon. Når jeg leste dette fikk jeg meg et lite støkk. Det kom tydelig frem at det ikke var så farlig hvilke religion man plukket fra bare det gav en stille selvransakende stund, eller en personlig religiøs opplevelse. (kilde: Eriksson, Emanuel: Bønnecelle ved soningens slutt, Strek nr 2 2009 side 14-17;vårt land, Oslo 2009)

Nyreligiøsitet, religiøse metoder for å kjenne Guds nærvær, og vektlegging på hva "Gud kan gjøre for deg" er sterke strømninger i tiden. Hva er viktigst? Religiøsitet og religiøse opplevelser? eller er det hva Paulus minner oss om i 1 Kor 2,2:

For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet.
<Gal 3,1;6,14>

Jeg er ikke i tvil. Det viktigste er hva Gud har gjort for oss gjennom sin sønn på korset. Bare i det ligger frelsen til det evige liv. Det er ikke noe vi kan gjøre som å fremprovosere religiøse stemninger eller finne de rette "metodene" for å søke Gud. I alle fall ikke blande inn andre religioner i Gudstilbedelsen.

Faktum er at det bare finnes en vei:

Joh 14,6: Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.
<1,14;10,9;11,25>

Det finnes altså bare en vei til frelse, og et budskap vi skal forkynne: Evangeliet om Jesus Kristus.