Kristus alene

Jeg var innom flyplasskapellet på Gardermoen. Et fint stilrent kapell med enkel innredning. Det var satt frem noen stoler, det var en plass til tenne lys og til ettertanke, og det var et alter hvor det lå en bibel. Ved siden av bibelen lå en koran, og i et hjørne lå det to bønnetepper vendt mot mekka.

Kapellet på gardermoen er ikke et rent kristent kapell. Selv om det het chapell på engelsk, og det var et symbol med en som satt på kne og ba, så var det et multireligiøst rom. På norsk sto det "stille rom". En mer passende tittel en den engelske.

I et svensk fengsel gir de tilbud om et 30 dager langt retrit mot slutten av soningstiden i en slags klosterlignende tilværelse. Fangene som var med på prosjektet fortalte at de ble roliger, og så mer frem til hverdagen utenfor murene. Det hele var ledet av en prest som viet seg til dette arbeidet. De hadde faste rytmer og bønnetider som et vanlig kloster, og hele opplegget så meget bra ut, og fangene virket meget fornøyd. I bønnestundene kunne de bruke en bønnebok, ha stille bønn, eller praktisere yoga eller meditasjon. Når jeg leste dette fikk jeg meg et lite støkk. Det kom tydelig frem at det ikke var så farlig hvilke religion man plukket fra bare det gav en stille selvransakende stund, eller en personlig religiøs opplevelse. (kilde: Eriksson, Emanuel: Bønnecelle ved soningens slutt, Strek nr 2 2009 side 14-17;vårt land, Oslo 2009)

Nyreligiøsitet, religiøse metoder for å kjenne Guds nærvær, og vektlegging på hva "Gud kan gjøre for deg" er sterke strømninger i tiden. Hva er viktigst? Religiøsitet og religiøse opplevelser? eller er det hva Paulus minner oss om i 1 Kor 2,2:

For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet.
<Gal 3,1;6,14>

Jeg er ikke i tvil. Det viktigste er hva Gud har gjort for oss gjennom sin sønn på korset. Bare i det ligger frelsen til det evige liv. Det er ikke noe vi kan gjøre som å fremprovosere religiøse stemninger eller finne de rette "metodene" for å søke Gud. I alle fall ikke blande inn andre religioner i Gudstilbedelsen.

Faktum er at det bare finnes en vei:

Joh 14,6: Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.
<1,14;10,9;11,25>

Det finnes altså bare en vei til frelse, og et budskap vi skal forkynne: Evangeliet om Jesus Kristus.